ExoMars er den europeiske romorganisasjonens neste planlagte sonde til Mars. Den skal lete etter spor av både tidligere og nålevende liv på overflaten av vår røde naboplanet.

Prosjektet skulle opprinnelig ha kostet 650 millioner euro. Men i årenes løp har utformingen av fartøyet og instrumentene blitt mer og mer ambisiøse. Dermed har kostnadene nesten fordoblet seg.

Nå ønsker den europeiske romorganisasjonen å inngå et samarbeid med NASA om Mars-utforskning generelt, i første omgang ExoMars.

- Det så en stund mørkt ut for ExoMars, men gjennnom samarbeidet med NASA vil prosjektet endelig kunne komme på trygg grunn, sier Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert ved Norsk Romsenter.

Måtte slankes

ExoMars har måttet slankes for å minske massen og vekten på det som skal opp i rommet. Dermed er antallet instrumenter som blir med redusert.

- Det samme gjelder også kostnadene, sier Tandberg. Prislappen på prosjektet er nå krympet til i underkant av 1 milliard Euro.

Ifølge ESAs generaldirektør, Jean-Jacques Dordain, vil de to romorganisasjonene utveksle intensjonsbrev om å samarbeide i Plymouth i slutten av juni.

Oppskyting fra USA

Samarbeidsavtalen omfatter utforsking av overflaten på Mars ved hjelp av et kjøretøy eller andre fjernstyrte fartøyer, og gjelder for et lengre tidsrom. Dermed kan NASA bidra betraktelig til den europeiske innsatsen.

Ifølge den planlagte samarbeidsavtalen skal ESA sørge for landingssystem, kjøretøy og drill. NASA vil stå for oppskytingssystem og banefartøy. Dermed får ExoMars kanskje både en amerikansk bærerakett og blir skutt opp fra USA. Planlagt årstall for oppskytingen er nå 2016.

Den europeiske sonden skal først gå inn i bane rundt Mars. Deretter skal en landingsseksjon med kjøretøy ta seg gjennom planetens forblåste atmosfære ved hjelp av et butt bremse-og varmeskjold, et fallskjermsystem og en kollisjonspute.

Får norsk bakkeradar

For å komme seg trygt gjennom atmosfæren og for å kunne fungere godt lenge, må ExoMars unngå de sterke støv- og sandstormene som av og til herjer på krigsgudens planet. Ved hjelp av det amerikanske banefartøyet vil ExoMars kunne vente i rommet til forholdene er ideelle for å lande.

Det er kjøretøyet som har de avanserte instrumentene som skal lete etter liv. Med i verktøyskrinet er også en spesiallaget drill som kan bore seg ned til 2 meters dybde. Prøvene av jordsmonnet vil bli analysert ombord.

- For å vite hvor man skal bore med drillen, skal ExoMars ha en bakkeradar som kan “se” noen meter ned i Mars-overflaten, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter

Denne radaren er utviklet ved Forvarets forskningsinstitutt på Kjeller og Universitetet i Oslo.

Testes på Svalbard

Først ute til Mars blir likevel Russland. Sonden Phobos-Grunt skal etter planen skytes opp i siste halvdel av 2009. Den skal lande på Mars’ største og nærmeste måne, Phobos.

Instrumenter, teknologi og metoder som skal brukes på Mars testes hver sommer på Svalbard med AMASE-ekspedisjonen.

Svalbard er nemlig et av de områdene på jorda som likner mest på det krevende miljøet på Mars.

Mer informasjon:

Du kan lese mer om ExoMars og testingen av Mars-teknologi på Svalbard her: ExoMars får laboratorium i miniatyr, Til Mars på Svalbard