Å bygge en heis for å komme ut i rommet er en over hundre år gammel idé, men det er først de siste årene at et slikt konsept har blitt tatt virkelig seriøst.

Byggingen av en romheis er fremdeles forbundet med uløste problemer, men på en konferanse i Luxembourg i desember kom en nordmann opp med en teori som kan løse et av de store problemene.

Etter at selve kabelen er bygget og det er opprettet stasjoner i hver ende, gjenstår mysteriet om hvordan selve frakteenheten skal komme seg opp og ned en avstand på over 36 000 kilometer.

Frem til nå har mange sett for seg å bruke mikrobølger eller en form for laser som skal løfte heisen oppover.

- Men en laser krever nøyaktig styring av strålen hele veien, noe som er ekstremt vanskelig å få til, sier Åge-Raymond Riise.

Bølgekraft

I stedet foreslår han å bruke det han kaller for longitudinelle bølger i vaieren for å overføre energi til bæreenheten. Sagt på en annen måte handler det om mekaniske løft gjort av lydbølger.

På den andre internasjonale konferansen for romheisen i Luxembourg viste Riise hva han mente ved hjelp av et kosteskaft og noen børster.

Kosteskaftet illuderer heiskabelen. Han bandt fast tre børster, med børstehårene vendt innover, til skaftet. En elektrisk slipemaskin ble brukt for å lage vibrasjoner.

Ved å berøre toppen av skaftet beveget børstene seg oppover. Retningen for bevegelsen kan kontrolleres enkelt igjennom bølgeformen.

- Vil fungere

Riise mener at ved også å bruke andre bølger, for eksempel sinusbølger, vil en slik metode kunne få en romheis til å fungere.

En modulert kløtsjemekanisme skal få omgjort all energien til bevegelsesenergi for bæreenheten. Riise mener at teknologien som skal til for å lage slike bølger allerede finnes.

- Slike aktuatorer brukes i dag når man stresstester satellitter, raketter og andre nyttelaster. De rister med de frekvensene som raketter opplever, sier han.

Superskrapere

Riises konferanseinnlegg har vakt oppsikt internasjonalt, og et kommersielt heisselskap som spesialiserer seg på ekstremt høye skyskrapere, såkalte superskrapere, har meldt sin interesse.

Tradisjonell heisteknologi skaper problemer i så høye hus.

- De sa de hadde tittet på flere nye løsninger og mente mitt alternativ var verdt å se nærmere på, sier han.

Det er likevel lite trolig at Riise blir rik på oppfinnelsen sin.

- Ved å offentliggjøre ideen på en konferanse har jeg nok sagt i fra meg et patent, men jeg håper jo at ingen andre kan ta patent på det heller, da, forteller han.

Billigere frakt

Begrunnelsen for å utvikle og bygge en romheis finner vi først og fremst i økonomien. Det er dyrt å frakte materialer ut i rommet med raketter. En fungerende heis vil kunne kutte kostnadene betraktelig.

- Dessuten går raketteknologien svært sakte fremover. Dagens raketter ligner skremmende mye på Werner von Brauns V2-raketter fra andre verdenskrig, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Den største utfordringen ligger likevel i byggingen av vaieren på en slik heismekanisme.

I teorien skal en vaier holdes fast og stram ved hjelp av sentripetalkraften som jorden skaper når den snurrer og en motvekt i rommet. Kabelens sentrale masse vil befinne seg i geostasjonær bane.

Slitesterk?

Problemet med en slik vaier er at vi ikke helt vet om det finnes materialer som er sterke nok. Eller har nok av det som Riise kaller strekkfasthet.

- Jeg tror at man har klart å lage materialer som kommer veldig nær den strekkfastheten man trenger, men vi vet det ikke, sier han.

Et annet problem er hvem som skal ta regningen for utviklingen av en romheis.

- Det har nettopp vært en ministerrådskonferanse i ESA, men romheis var ikke et tema som ble diskutert som satsningsområde de nærmeste årene, sier Wahl.

På den annen side er Japan veldig positiv til tanken, og har satt av 10 milliarder dollar for å få det til.