Phoenix Mars Lander nådde overflaten på vår røde naboplanet etter syv nervepirrende minutter gjennom atmosfæren. Nå begynner letingen etter vann og liv.
Stemningen var svært høy på NASAs kontrollsenter i Houston og blant forskerne som har brukt år på å planlegge og bygge marssonden.
Phoenix Mars Lander overlevde syv risikofylte minutter mens den gikk gjennom atmosfæren på vår røde naboplanet. Marssonden landet cirka klokken 01.38 natt til mandag 26. mai.
Men siden det tok rundt 15 minutter for radiosignalene nådde frem til jorda, kunne kontrollsenteret ikke bekrefte at Phoenix hadde landet før klokken 01.53.
Det er ingen liten bragd å lande på Mars. Phoenix er bare den sjette av tretten marsonder som har overlevd ferden.
20 000 kilometer i timen
Phoenix Mars Lander traff Mars’ ytre atmosfæren med en fart på over 20 000 kilometer i timen. Da trengtes en skikkelig oppbremsing, og det sørget Mars-atmosfæren for.
Det tykke varmeskjoldet beskyttet romsonden og dens syv vitenskapelige instrumenter under luftbremsingen. Utenfor varmeskjoldet nådde temperaturen mer enn 1400 grader Celsius.
Rundt 12 kilometer over bakken slo Phoenix ut fallskjermen. Etter nesten et halvt minutt kvittet Phoenix seg med varmeskjoldet.
I løpet av de tre minuttene som fallskjermferden varte, bremset den marssonden til rundt 200 kilometer i timen. Så ble fallskjermen fjernet. Phoenix var i fritt fall.
Rakettmotorer
Etter ett sekund startet Phoenix sine tolv små rakettmotorer opp. De bremset nedstigningen til 8 kilometer i timen, helt til marssonden svevde rolig over bakken.
Når landingsstellet på Phoenix kjente fast grunn under seg, slo rakettmotorene seg av. Så tok Phoenix trygt bakken på vår røde naboplanet.
For at ikke solcellepanelene skulle bli dekket av sand og støv som ble virvlet opp av rakettmotorene under landingen, ventet Phoenix i 20 minutter før den foldet ut solcellepanelene.
Leter etter liv
Nå begynner Phoenix’ virkelige arbeid. Det er en mindre fartsfylt, men minst like spennende del av ferden som landingen.
Annonse
Marssonden skal nemlig lete etter vann i form av is og se etter spor av liv. Både landingssted og tidspunkt er valgt for å ha størst sjanse for å finne is nær overflaten.