Det er knyttet stor spenning til det nye romobservatoriet Integral (International Gamma-Ray Astrophysics Laboratory) som er bygget i Europa, og er et resultat av et omfattende samarbeid over landegrensene.

Observatoriet skal brukes til å studere de mest ekstreme fenomenene i verdensrommet, som gammaglimt, nøytronstjerner, sorte hull, kvasarer og andre aktive galakser.

Byggingen av deler til et av hovedinstrumentene om bord er utført av førsteamanuensis Kjell Brønstad og overingeniørene Arne Solberg og Svein Njaastad ved Fysisk institutt, Universitetet i Bergen (UiB).

Siden 1995 har de arbeidet med å utvikle deler av gammakameraet IBIS, som skal avbilde gammakilder. De tre har både designet prototypen og testet utstyret som allerede har fått meget god mottagelse i europeiske romforskningskretser.

Monteringen av kretskortene ble gjort i nært samarbeid med monteringsleder Anny Bente Emmerud og hennes stab ved Kongsberg Defence and Aeorospace.

Gjennomtrengende gammastråler

Et gammastrålekamera virker ved at man bruker en plate med mange små hull, der strålene slipper gjennom hullene, men stort sett stoppes av metallplaten.

- Men gammastråler er så gjennomtrengende at de kan gå gjennom hele satellitten. For å være sikker på at det kameraet måler kommer fra det man peker mot, må man lage en ekstra detektor for bunnen og sidene av kameraet. Dersom man ser noen signal på denne detektoren forfra eller fra siden, vet vi at det ikke kommer fra det vi peker mot. Dette systemet kaller vi vetosystemet, sier Arne Solberg.

Det er dette vetosystemet gruppen fra Bergen har vært med på å definere.

- I verdensrommet er det mye rart som sender ut stråling over et vidt spektralt område. Vetosystemet skal derfor aktivt skjerme for fremmed stråling og minske støyen, slike at man vil kunne få et mest mulig klart bilde av akkurat det vi er ute etter, nemlig gammastrålingen, sier Brønstad.

Vanskelige å studere

Gammastråling er den mest energirike strålingen vi ser, en million ganger mer energirik enn synlig lys, også langt mer energirik enn røntgenstrålingen vi kjenner blant annet fra besøk hos leger og tannleger. Gammastråling dannes gjerne av uhyre energirike og dramatiske fenomener i verdensrommet, som i røyken etter sprengte supernovaer, i tyngdefelter av døde stjerner eller i universets mest voldsomme eksplosjoner; super- og hypernovaer.

Gammastrålene kan gi viktig viten for å forstå universet, men de er svært vanskelige å studere. På grunn av sin høye energi går de lett gjennom måleinstrumentene og det er ikke mulig å fokusere på dem med vanlige speil eller linser slik man gjør med synlig lys.

I flere tiår har man arbeidet for å finne gode metoder for å kunne studere gammastråling på en god måte. Nå kan kanskje bidraget fra teamet i Bergen hjelpe. Instrumentene de har vært med på å designe vil måle gammastrålenes energi med 10 - 40 ganger bedre nøyaktighet enn tidligere instrumenter.

Store forventninger

Torsdag ble den fem meter høye og fire tonn tunge Integral-satelitten skutt opp med en russisk bærerakett fra Baikonur-basen i Kasakhstan. Planen er at den i fem år fremover skal gå i en høy, avlang bane rundt jorden, der høyeste punkt er 155 000 kilometer og laveste punkt 9 000 km over bakken.

Med denne banen vil observatoriet kunne studere objektene i lange perioder uten avbrytelser, samtidig som observasjonene ikke blir forstyrret av strålingsbeltene rundt jorden.

Under oppskytingen fulgte Brønstad spent med fra Den europeiske romorganisasjonen kontrollsenter (ESOC) i Darmstad, mens Arne Solberg fulgte oppskytingen fra Romsenteret i Oslo.

- Vi har meget store forventninger til det vi vil oppdage ved hjelp av Integral, sier de to.