Det var opprinnelig tre valper i kullet som ble gående alene i Østmarka-reviret utenfor Oslo etter at moren, som var ledertispa i reviret, ble skutt i nødverge . Faren, som var lederhannen i reviret, ble avlivet av dyrevelferdshensyn på grunn av skabb. 

Valpene var unge da foreldrene ble borte, og det var derfor usikkert om de ville klare seg.

Siden er det kjent at en av valpene, en hann, har forlatt reviret og er registrert sammen med tanta i den såkalte Mossereviret. 

– Nye viltkamerabilder viser at de to andre valpene, en hann og ei tispe fortsatt holder til i Østmarka. Begge valpene har en rekke ganger passert et par viltkameraer tilhørende Norsk institutt for naturforskning (NINA) i området. Fra bildene kan det se ut som at de holder sammen og er i fin form, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

DNA-analyser bekrefter

Gjennom vinteren er alle tre valper i kullet registrert gjennom DNA-analyser av innsamlede skit- og hårprøver en rekke ganger. Hannulven som forlot reviret til fordel for Moss, ble sist registrert i Østmarka 29. januar i år. De andre ulvene ble registrert siste gang ved hjelp av et viltkamera 13. april.

– Begge valpene som lever i Østmarka-reviret, runder ett år i disse tider, og det er vanlig at unge ulver forlater fødereviret på dette stadiet. Omstendighetene i Østmarka er imidlertid uvanlige siden begge foreldrene er borte. Derfor er det usikkert hvorvidt begge vil vandre ut eller om en eller begge blir værende i reviret, forklarer Flagstad.

Sterk innavl

Valpene er som kjent avkom etter en paring mellom far og datter, og i Skandinavia er det i forbindelse med innavl påvist lavere valpeoverlevelse, sterilitet hos enkelte hanner og i sjeldne tilfeller problemer med skjelettet, tenner og indre organer.

– Selv om valpene ser ut til å være i god form, er det derfor fortsatt for tidlig å trekke noen konklusjon om de er friske, sier Flagstad.

Tester ut viltkameraer

Ulvene i Østmarka blir stadig fotografert i området av viltkameraer. Forskerne ved NINA tester blant annet ut om viltkameraer kan brukes til å overvåke gaupe rundt omkring i lande. De har i løpet av året 400 viltkamera i seks områder, fra Troms i nord til Østfold i sør. Kameraene er satt ut av lokale folk organisert av Norges Jeger- og fiskerforbund, og andre friluftsinteresserte.

– Metoden med viltkameraene lar oss evaluere den pågående overvåkingen av gaupe og inngår i langtidsstudier av overlevelse og reproduksjon hos gaupe, forklarer John Odden, seniorforsker ved NINA.

Gir innblikk i dyrelivet

I tillegg til studier av gauper gir kameraene også innblikk i større deler av pattedyrsamfunnet i områdene.

– Det er stort behov for kunnskap om bestandsutvikling hos mindre rovviltarter, rådyr og hare. En langtidsovervåking i utvalgte områder med viltkameraer kan for eksempel hjelpe oss å overvåke effekter av klimaendringer og menneskelig forstyrrelse på strukturen i pattedyrsamfunnet, sier Odden.

Med jevne mellomrom løper det også ulv foran viltkameraene. Siden Østmarka-ulvene etablerte seg i 2013 har de blitt observert 147 ganger på 13 ulike viltkamera fra Oslo, Lørenskog og Rælingen i nord til Enebakk i sør.

Du kan finne mer informasjon om ulvene i Rovbase og kan se flere bilder av ulvene og andre arter på viltkamera.nina.no.