– Altfor ensidig forskning om trenerskifter

Forskning viser at toppidrettslag ikke har noen nytte av å sparke treneren. Men studiene holder ikke mål, mener Molde-rektor.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Uansett om alle klubbene blir 10 prosent bedre, er det fremdeles like mange poeng som deles ut. Noen rykker ned, og noen vinner – senest Strømsgodset, her representert ved Ola Kamara mot Aalesund i 2012-sesongen. (Foto: Frederik Ringnes)

Det begynte egentlig med en liten kollisjon med Molde Fotballklubb. Professor Hallgeir Gammelsæter, nå rektor ved Høgskolen i Molde, skrev en kronikk da MFK-trener Kjell Jonevret fikk sparken.

Professoren og fotballklubben er absolutt på bølgelengde nå. Men uenigheten for snart fire år siden fikk Gammelsæter til å se nærmere på den litteraturen som finnes om hva et trenerskifte betyr for en toppklubb. Han er kritisk til den forskningen som er gjort:

– Litteraturen som finnes, må vi forholde oss til. Men det er ikke mulig ut fra den litteraturen å si når det er riktig og når det ikke er riktig å bytte ut treneren, mener Gammelsæter.

Målbare resultater

Mye av forskningen rundt trenerskifter, kommer fra amerikanske baseballklubber.

– De blir sett på som et gunstig sted å studere ledelse, peker han på.

Noe av grunnen er at det er lett å måle resultatene til en idrettsklubb.

– Min konklusjon er at litteraturen er altfor ensidig. Det er altfor mange svakheter i den.

Han mener at treneren har betydning, men at det er svært mye annet som spiller inn for resultatene til A-laget: Budsjetter, spillere og kultur, for eksempel.

– Poeng ikke nok

– Forskningen bruker poeng som måleenhet, peker Gammelsæter på.

Selv om den bruker de poengene som han kritiserer, skryter han av en studie som Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI har gjort:

– Han har – helt korrekt og riktig – sett både på de klubbene som har skiftet trener, og på de klubbene som kunne ha gjort det ut fra resultatene. Han fant at de som ikke skiftet trener, på sikt fikk litt bedre poenggevinst enn de som ikke gjorde det.

Men Gammelsæter mener at det ikke holder å telle poeng og tro det gir noen fasit:

– Poeng er et nullsumspill. Hvis ett lag gjør det bedre, må nødvendigvis noen andre gjøre det dårligere. Hvis tre lag gjør det dårlig, bytter trener, og gjør det bedre etterpå, så gjør noen andre det dårligere. Så bytter de trener, og til slutt har alle lagene skiftet trener og vi er like langt, argumenterer han.

Noen rykker ned uansett

Med andre ord: Selv om alle lagene blir bedre, så deles det ut akkurat like mange poeng, og det er fremdeles noen som vinner serien og noen som rykker ned.

– Idrett er et spill som gjør at den typen analyser blir meningsløse, ifølge Molde-rektoren.

– Likevel har du masse sånne studier. Og nesten alle er gjort av personer som ikke ellers følger idrett. De studerer ledelse, til dels økonomi, men ikke idrett. Det er også påtagelig.

Hallgeir Gammelsæter har skrevet om fotballedelse i bokform sammen med Frode Ohr, og rsammen med Steinar Askvik og Bjarne Espedal har han redigert festkrift om ledelse for Torodd Strand. (Foto: Georg Mathisen)

Dermed blir det i liten grad tatt hensyn til ledelsens egen dynamikk, sier han:

– Du må kunne idretten og se på idrettens dynamikk for å kunne forstå det som skjer.

Kan ikke kjøpe konkurrentene

Et annet argument for at det ikke går an å sette likhet mellom idrett og annen ledelse, er at idretten ikke kan gjøre strategiske beslutninger som for eksempel oppkjøp.

Mens en bedrift i andre bransjer kan kjøpe opp konkurrenter og redusere konkurransen, ville det vært temmelig meningsløst for en idrettsklubb.

Konklusjonen til Hallgeir Gammelsæter er at det som er gjort, stort sett bare er statistiske studier:

– Innenfor sport management er det gjort forholdsvis lite om dette. Det kan jo være en kritikk mot sport management-feltet at man stort sett har godtatt det som er gjort, sier han.

Vil vite når trenerskifte hjelper

Gammelsæter etterlyser kvalitative studier der noen har gått inn og studert det som skjer i en klubb før og etter et trenerskifte. Det som skjer der, vet vi egentlig lite om.

– Som forskere burde vi vite når det har effekt å skifte ut treneren, og når det ikke har effekt. Hvis vi ikke kan si noe om det, så har ikke forskningen noen nytte for fotballklubbene.

Selv i de tilfellene poeng brukes som mål på om trenerskiftet lykkes, er det mye som ikke er vurdert i den litteraturen som finnes i dag, ifølge Gammelsæter:

Var skiftet planlagt? Var det noen kulturelle problemer i forbindelse med skiftet? Var det konflikter i organisasjonen som gikk videre enn til selve treneren? Stilles det mer penger til rådighet i forbindelse med et skifte?

– Og selvsagt: Hvilken arbeidsro får treneren? En trener som Ole Gunnar Solskjær har i utgangspunktet stor autoritet, og får vanligvis stor arbeidsro. En hjelpetrener som har rykket opp som hovedtrener, får ofte mye mindre arbeidsro og må vise resultater fortere.

– Min konklusjon er at egentlig vet vi veldig lite, og vi kan ikke gå ut og si at et trenerskifte ikke virker, sier Hallgeir Gammelsæter.

Etterlyser kvalitative studier

Men hva slags forskning er det som trengs, da? Langt flere kvalitative studier, ifølge Gammelsæter. Studier som tar for seg selve situasjonen rundt trenerskiftet, og studier som tar mer hensyn til at dette er idrett, og ikke generell ledelse i næringslivet.

– Det betyr ikke at jeg avfeier statistiske studier, men kunnskapsnivået må bedres og idrettens egenart må tas på alvor, sier han.

– Et skinnspill

Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf er en av de mange som har studert trenerskifter. Han gir Hallgeir Gammelsæter rett i noe av kritikken. Men det er ikke alt Gammelsæter sier, som er riktig, mener Arnulf:

– Når klubbene bytter trener, så bytter de det helt åpenbart på grunn av statistikken. Det er ikke noe problem å være enig med ham i sak, men det er heller ikke vanskelig å bevise at trenerne går på grunn av statistikken. Det er helt åpenbart at det grunnlaget som de sparkes på, er tynt, sier han.

Ledelse er et spørsmål om fortolkning, ikke om tall, ifølge førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI. (Foto: Nicolas Tourrenc)

Arnulf ved Handelshøyskolen BI karakteriserer spillet om trenerjobben som et skinnspill:

– Det er klubben og klubbens styre som driver klubben. En trener er bare en gallionsfigur, og man kan lure på hvor mye han virkelig gjør. Hele vårt poeng er at det er en kortslutning her, men det er den kortslutningen som beslutningene tar på grunnlag av.

Fra aksjefond

Praksisen med å sparke ledere dersom resultatene ikke er gode nok, oppsto i amerikanske aksjefond. Derfra har den spredt seg blant annet til sportsklubber.

– Jeg har kvalitative data som ikke er publisert, der trenere, supportersjefer og klubbledere er intervjuet. De fleste sier at det å sparke treneren er bare tull. Men når fansen begynner å bue på banen og å stille opp for å kaste murstein gjennom vinduene hans, da har ikke klubben noe annet alternativ.

Arnulf omtaler ledelse som et fortolkningsspørsmål:

– Noen organisasjoner står sterkere når de har vært gjennom vanskelige tider sammen med lederne. Men det som er feil, og som støtter det Hallgeir Gammelsæter sier, er at dette ikke er et spørsmål om tall – det er et spørsmål om fortolkning, sier han.

Likevel mener han at situasjonen er verre i andre bransjer enn sport.

– I finans er det ofte stikk motsatt. Lederen holder noen ganger bedriften som gissel for sine egne dårlige resultater. Det sitter mange administrerende direktører som burde hatt sparken for lenge siden, sier Arnulf.

Powered by Labrador CMS