- Ka du sir? Hva sier du?

Hver dialekt har sine sjarmerende særegenheter. Imidlertid frykter forskerne at TV, høyere utdanningsnivå og økt mobilitet skal vaske vekk de mest særegne dialektene.

Publisert
"Noen sier Ka du hete?, andre Hva heter du?. Syntaks handler om setningslære, det vil si hvordan ord settes sammen til setninger."
"Noen sier Ka du hete?, andre Hva heter du?. Syntaks handler om setningslære, det vil si hvordan ord settes sammen til setninger."

Det er forskjeller i syntaks, eller setningsbygging, som et “dream team” av forskere er ute etter å kartlegge, dokumentere og analysere.

Grammatiske forskjeller skal avdekkes i Norge, Sverige, Finland, Danmark, på Færøyene og Island.

Forskjellig setningsbygging

I Skandinavias mangfold av dialekter kan man spore flere slike ulikheter. For eksempel er det i nordnorske dialekter vanlig å si “Ka du hete?”, i stedet for å si “Hva heter du?” som er den typiske setningsbyggingen i resten av Skandinavia.

Å dokumentere slike forskjeller nå er viktig, fordi man antar at mange av de mest konservative og særegne dialektene etter hvert kan forsvinne. Blant annet på grunn av påvirkning fra TV, høyere utdanningsnivå og økt mobilitet.

Nytt fokus

Det nordiske dialektprosjektet kalles “Nordisk dialektsyntaks” (ScanDiaSyn) og består av ni forskergrupper i de nordiske landene.

Fra Norge er forskere fra Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo og NTNU med. Alle gruppene består av forskere som er langt framme når det gjelder forskning på syntaktisk teori.

Det er ikke første gang det forskes på skandinaviske dialekter, men fokuset denne gangen er litt annerledes.

- I tradisjonell dialektologi har man vært opptatt av lydlære, bøyningslære og ordforråd, men de syntaktiske forskjellene har det ikke vært like stort fokus på. Vi ønsker derimot å se på syntaks, forteller prosjektleder for ScanDiaSyn og postdoktor ved CASTL ved Universitetet i Tromsø, Øystein Alexander Vangsnes.

Skandinavisk ordliste

Alt materiale man samler inn skal tilrettelegges i en database. Et delprosjekt under ScanDiaSyn er nemlig å utvikle ei fellesnordisk ordliste; ScanLex. Ei slik ordliste, der de ulike språkene er koblet sammen, er nødvendig for å kunne gjøre søk i databasen.

Databasen skal gjøres tilgjengelig for forskere gjennom brukervennlige grensesnitt mot Internett.

Engelsk vil også være med i ScanLex-ordlista slik at databasen blir tilgjengelig også for forskere som ikke kan noe nordisk språk.

20 millioner til forskning

Nylig fikk forskergruppene i ScanDiaSyn utmerkelsen “Nordic Center of Excellence in Microcomparative Syntax (NORMS)”. Det er et nordisk kvalitetsstempel som tilsvarer den norske betegnelsen “senter for fremragende forskning”, og en fjær i hatten for forskerne.

- Konkurransen var veldig hard. I utgangspunktet var det 49 søknader og bare fire kom gjennom nåløyet, forteller Øystein Alexander Vangsnes.

En god slump penger følger med et Nordic Center of Excellence. Nøyaktig hvor mye er ikke helt fastsatt, men man kan få opp imot 500 000 euro i året.

Siden bevilgningene blir gitt i fem år, vil det si at man i beste fall kan håpe på så mye som 20 millioner norske kroner.

NORMS skal styres fra Tromsø og fungere som et virtuelt senter for forskergruppene.

Les mer:

ScanDiaSyn

Nordic Center of Excellence-programmet

CASTL