Kvinnenavn går fort av moten og nye navn tar plassen, mens mannsnavn holder seg stabile i generasjoner. Er de stadig nye kvinnenavnene pynt som vi smykker våre døtre med?
"Professor Gulbrand Alhaug skriver om endringer i navnemønster i perioden fra 1900 til 1975. (Foto: Aase Wynn)."
I ei ny bok om navnemønstret i Norge på 1900-tallet som kommer i august, skriver professor Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø om endringer som finner sted fra 1900 til 1975. Han tar utgangspunkt i nærmere 5,5 millioner forekomster av navn og deler tidsrommet inn i tre perioder, hver på 25 år. I fokus står markørnavn, navnene med stor endring i popularitet fra en periode til en annen.
Markørnavn
Det er noenlunde lik fordeling mellom kvinnenavn (414) og mannsnavn (383) i materialet til Alhaug som til sammen utgjør 796 ulike navn.
Av de 227 markørnavnene som forandrer popularitet fra en periode til en annen finner vi 152 kvinnenavn og 75 mannsnavn. Blant ned-navnene utgjør kvinnenavnene 90 prosent. Denne gruppen av markørnavn minsker i popularitet fra en periode til den etterfølgende. Navnet blir erstattet av et annet som blir mer populært, et opp-navn.
Positivt eller negativt?
Hva er det ved kvinnenavnene som gjør at de må skiftes ut så ofte? Kan den store utskiftingen tolkes som “slitasje”? Det er et negativt perspektiv. En stor grad av utskifting kan også tolkes positivt - som en fornying av navnene.
I det gamle bondesamfunnet gikk fornavnet på odelsbonden i arv fra farfar til eldste sønnesønn på gården. Dermed kunne ett og samme mannsnavn være i bruk gjennom flere generasjoner.
Mindre fornying av navnetilfanget for menn enn for kvinner kan til en viss grad forklares med oppkalling, ettersom gutter i større grad enn jenter ble oppkalt på 1900-tallet, skriver Alhaug.
I denne gruppa som Alhaug kaller stabile navn finner vi oppkallingsnavnene, for eksempel Anders, Arne, Hallvard, Ivar, Jørgen, Knut, Ola, Birgit, Ellen, Helene og Margrete.
Navn som pynt
Alhaug drøfter også andre grunner for utskifting av kvinnenavn. Klesmoter spiller en større rolle for kvinner enn for menn. Jenter blir ofte pynta med mer varierte og fargeglade klær enn gutter. Dessuten skifter motene oftere for jenteklær enn for gutteklær.
Finner vi et tilsvarende mønster når foreldre “pynter” døtrene med varierte og spennende navn fra utlandet, slik tilfelle er? Spesielt for jentene, er at mødrene ofte foreslår navn.
Hilde eller Hilda?
Gulbrand Alhaug peker på bruken av navneparet Hilde og Hilda. Ei jente, født på Hamar i 1960, fikk navnet Hilde etter bestemora Hilda. Alhaug spurte mor til Hilde (født i 1938) om hvorfor ikke jenta kunne fått navnet Hilda. Han ble møtt med en kraftig reaksjon. Hilda var et navn bare for gamle kjerringer og kunne ikke brukes.
Kan den dypereliggende årsak være at det i vårt samfunn er verre å bli assosiert med ei gammel kone i 80-åra, slik som Hilda, enn en mann som Sigurd, omtrent på samme alder?
- Eg har iallfall mye oftare hørt “typisk kjerringnavn” enn tilsvarande formulering som skulle vera mynta på gamle menn, til dømes “typisk gubbenavn”, skriver Gulbrand Alhaug.
Engelske navn
Blant de innlånte navnene finner vi mange engelske. De engelske mannsnavnene er alle opp-navn, fra Ronald og Freddy i periode II (1925-1950), til periode III (1950-1975) med Dan, Glenn, Jim, Ken, Kennet, Kent, Kim, Robin, Roger, Ronny, Tom, Tommy og Tony.
Annonse
Av innlånte, engelske kvinnenavn var bare Ann og June opp-navn i periode III (1950-1975). De engelske kvinnenavnene hevdet seg best i periode II (1925-1950).
- Nye namnemotar slår vanligvis tidligare ut i kvinnenamn enn i mannsnamn, skriver Alhaug.
Krigen
Når engelske mannsnavn var så populære i periode III (1950-1975), skyldes det krigen, hvor britiske og amerikanske soldater ble sett på som helter.
- Det er derfor ikkje overraskande at engelske mannsnavn hadde stor framgang, mens tyske mannsnavn gjekk tilbake, skriver Alhaug.
