Omfattende smerteforskning

Mandag startet Tromsøundersøkelse 6 og med det den mest omfattende forskningen på smertefølsomhet som noensinne er blitt gjort i Norge.

"På Forskningstorget i Tromsø 21. og 22. september, fikk publikum en liten forsmak på Tromsøundersøkelsen. Blant annet fikk besøkende stikke hånda i isvann i inntil ett minutt mens det underveis ble målt hvordan kroppen reagerte."
"På Forskningstorget i Tromsø 21. og 22. september, fikk publikum en liten forsmak på Tromsøundersøkelsen. Blant annet fikk besøkende stikke hånda i isvann i inntil ett minutt mens det underveis ble målt hvordan kroppen reagerte."



 

Siden 1974 har nesten 40 000 tromsøværinger stilt opp for egen og andres helse ved å delta i Tromsøundersøkelsen.

Nå frir forskerne igjen til befolkningen, og nytt denne gangen er blant annet smerteforskning.

Tester følsomhet for smerte

- Flere og flere plages av kroniske smerter, og smerter er blitt den vanligste årsaken til sykemelding og uføretrygd.

- Samfunnets kostnader knyttet til smerte og lidelse er store, men hittil er det blitt forsket veldig lite på området. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier Anne Elise Eggen ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Hun er prosjektleder for Tromsø 6, den sjette Tromsøundersøkelsen som starter i oktober 2007 og vil pågå ut 2008. Rundt 16 000 personer vil bli invitert til å delta.

I tillegg til at deltakerne blir bedt om å besvare spørsmål om smerteerfaringer, inviteres alle til å teste sin følsomhet for smerte.

Deltakerne skal stikke en hånd ned i isvann i ett minutt mens de blir bedt om å beskrive hva de føler. Samtidig blir det registrert hvordan kroppen reagerer fysiologisk.

Siden kan dataene for eksempel brukes til å finne ut i hvilken grad høy smertefølsomhet gir økt risiko for kroniske smerter, uførhet, behov for smertestillende medisiner eller gir psykiske konsekvenser, som depresjon.

Man vil også kunne studere om lav følsomhet for smerte gjør at sykdom ikke oppdages og behandles i tide.

Ved å utføre analyser for å finne gener som er av betydning for smerte, kan det etter hvert bli lettere å forebygge og behandle kroniske smerter.

Mange tema

Men smertefølsomhet er langt fra hovedtema i Tromsø 6. Kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer står i fokus sammen med diabetes, kreft, beinskjørhet og lungesykdommer.

Også demens, hudsykdommer, nyresykdommer, søvnproblemer, mageplager og psykisk helse skal forskes på.

Trivsel og livskvalitet, bruk og effekt av legemidler, betydning av vitamin D, bruk av helsetjenester, vektutvikling, fysisk aktivitet, ernæring, arbeid i kaldt klima, døgnrytme og miljøgifter er også tema som vil bli belyst.

Noen av prosjektene skal undersøke samspillet mellom arv, miljø/livsstil, sykdom og helse, noe som innebærer en jakt på genetiske hemmeligheter.

"Deltakere i den andre Tromsøundersøkelsen, 1979 - 80."
"Deltakere i den andre Tromsøundersøkelsen, 1979 - 80."



 

De som svarer ja på invitasjonen om å delta i Tromsøundersøkelsen, bidrar til viktig forskning og får i tillegg en enkel helsesjekk.

Deltakerne vil bli veid og målt (høyde, vekt, midje, hoftemål, blodtrykk og puls), de skal svare på ulike spørsmål om helse, avgi blodprøver, få målt beintetthet og pustefunksjon.

Helt nytt er at det skal tas bakterieprøver fra hals og nese for å måle motstandskraft mot gule stafylokokker. Det skal også tas hårprøver for å sjekke forekomst av spormetaller som kvikksølv.

Om lag halvparten av deltakerne blir invitert med videre til mer omfattende undersøkelser som blant annet ultralyd av hjertet og halspulsåra, måling av øyebunnen og testing av hukommelsen.

- Da Tromsøundersøkelsen startet i 1974, var man opptatt av at Nord-Norge hadde spesielt høy forekomst av hjerte- og karsykdom. Hensikten var å finne ut hvorfor utbredelsen var spesielt stor i nord, og i tillegg finne måter å forebygge sykdom på, forteller Eggen.

Unikt datamateriale

Tromsøundersøkelsen er blitt gjentatt flere ganger med noen års mellomrom. Da den femte undersøkelsen var over i 2001, hadde 1800 personer deltatt alle gangene, mens rundt 20 000 hadde deltatt mer enn bare én gang.

Ingen andre steder i verden fins data fra en så stor befolkning som er fulgt opp gjennom over 30 år.

- Dataene har stor verdi og gir mulighet til å se på endringer i befolkningen. Både hvordan sykelighet endrer seg og hvilke faktorer som til enhver tid påvirker helsa vår, sier prosjektleder Eggen.

Vanligvis inviteres bare deler av den voksne befolkningen til å delta, men i Tromsø 4 ble alle i kommunen over 20 år invitert. I Tromsø 6 vil kun et utvalg motta invitasjon, inkludert de som har vært med fem ganger.

En ungdomsundersøkelse for alle i Tromsø mellom 16 og 19 år vil også bli arrangert, noe som er svært viktig for å kunne overvåke også nye helsefaktorer for de kommende generasjoner.

- Tromsøværingene er fantastiske til å stille opp. Mer enn 75 prosent av de som er blitt invitert tidligere har takket ja til å delta. Dette er unikt i internasjonal sammenheng, forteller Anne Elise Eggen, som håper på like god oppslutning om Tromsø 6.

Forsker på miljøgifter

"Anne Elise Eggen"
"Anne Elise Eggen"

- Hvis vi skal kunne finne årsaker til sykdom i et livsløpsperspektiv, er vi nødt til å kalle inn til slike undersøkelser jevnlig.

Ting som har betydning for helsa forandrer seg underveis i et liv. For eksempel kan folk slutte å røyke, begynne å trene, legge om kostholdet eller oppleve en krise som utløser en depresjon.

Dessuten vil folk erfare at det kommer til nye plager og sykdommer med alderen. Derfor trenger vi å innhente ny informasjon og ta nye målinger blant folk, forklarer Anne Elise Eggen.

- I tillegg dukker det stadig opp nye problemstillinger i samfunnet som har betydning for helse og sykdom. For eksempel utsettes vi for stadig mer miljøgifter, og dette er blant de nye temaene det vil bli forsket på i Tromsø 6, legger hun til.

Tromsøundersøkelsen er en av bærebjelkene for forskningsaktiviteten innen medisin og helse i Nord-Norge.

Det omfattende datamaterialet er systematisert og lagret digitalt ved hjelp av dataverktøyet EUTRO, mens store mengder blodprøver, serum og plasma er frosset ned og oppbevares i en egen biobank.

Helseundersøkelser hvor det samles inn data fra mange mennesker over tid, gir mulighet til å kunne forske på mange ulike områder.

Dataene kan også knyttes opp mot ulike nasjonale registre, som dødsårsakregisteret, kreftregisteret og reseptregisteret eller andre registre med oversikt over tilfeller av hjerteinfarkt, slag, diabetes og beinbrudd.

Hittil har forskning knyttet til Tromsøundersøkelsen resultert i rundt 40 doktorgradsavhandlinger og 300 vitenskapelige artikler, og nå blir det mer:

Over 40 forskningsprosjekt er foreløpig godkjent for å delta i og kunne bruke data fra Tromsø 6. Tjue stipendiater arbeider med data fra Tromsøundersøkelsen i dag, og om lag 20 nye doktorgradsprosjekter er planlagt i Tromsø 6.

Powered by Labrador CMS