Plantevepsen er unnselig, litt klumset og liker seg best i Nord-Norge.  (foto: Trond Elling Barstad)
Plantevepsen er unnselig, litt klumset og liker seg best i Nord-Norge. (foto: Trond Elling Barstad)

Denne vepsen har ingen brodd

Og derfor stikker den heller ikke. I årevis har forskeren hatt tusenvis av planteveps i yoghurtlignende begre både hjemme og på kontoret. Nå foreligger arbeidet om livet til plantevepsen i nord.

Publisert
Plantevepsen starter sitt ettårige liv i en galle på en vierbusk. (foto: Trond Elling Barstad)
Plantevepsen starter sitt ettårige liv i en galle på en vierbusk. (foto: Trond Elling Barstad)

– Åja, skjitflua, kommenterer folk når de skjønner hva slags veps Trond Elling Barstad forsker på.

Planteveps er svært vanlig i Nord-Norge, og noen arter finnes overalt der det er vierbusker, som er en gruppe løvtre som trives i kalde omgivelser i Nord-Norge og i høyfjellet i Sør-Norge.

Men det har hittil vært lite forskning på disse artene. Nå har stipendiat Barstad ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet levert en fersk doktorgradsavhandling om vepsen.

Har sitt eget klekkeri

Galledannende planteveps er en artsgruppe vi ikke kjenner så godt til.

Ikke stikker den, og den er ekstremt tilpasningsdyktig.

Den er en veps som er unnselig, harmløs og litt klumsete, og som lever litt av et liv i Nord-Norge. Den gjør ikke så mye ut av seg, men som insekter flest, har den betydning for økosystemet.

– Vi har jaktet på kunnskap om hvorfor de er så godt tilpasset et arktisk klima, for her er de overalt, sier Barstad.

I årevis har han hatt tusenvis av galledannende planteveps i yoghurtlignende begre på kontoret og i gangen hjemme.

Det har han gjort for å studere livet til plantevepsen. Fra egg, til larve, til puppe, til voksen.

– Jeg har fulgt den ett år lange livssyklusen til plantevepsen for å få svar på hvilke prosesser og tilpasninger som skjer, sier han.

Trond Elling Barstad har levd med planteveps i boks både hjemme og på jobb i flere år. (foto: Trond Elling Barstad)
Trond Elling Barstad har levd med planteveps i boks både hjemme og på jobb i flere år. (foto: Trond Elling Barstad)

Sager i blader

Istedenfor en giftig brodd foran, har hunnene hos den galledannende plantevepsen en harmløs sag bak. 

Sagen brukes til å lage et snitt i blader i vierbusker, der den legger egg om våren.

Vepsen bruker busken til å lage en galle, et slags hus, som larven bor i den første tiden.

– Bladveps har ikke brodd, men i stedet denne lille sagen. Stikkeveps og bladveps tilhører likevel samme gruppe, på grunn av en del fellestrekk, sier han.

Følger lys og varme

Plantevepslarven kryper ut av gallen og ned på bakken om høsten. Så lager den en kokong.

Der overvintrer den, i en slags dvaletilstand fram til neste vår. Dette skjer når de sanser at nattemørket varer i 9,5 timer, i begynnelsen av september.

– Bladvepsen bruker nattens lengde som en kalender for å vite når den skal gå i dvale før vinteren. De har en slags innebygd sensor som holder orden på tiden, forklarer Barstad.

Temperaturen om våren avgjør når den klekker og blir til en voksen veps. 

– Plantevepsens liv følger ikke klokken, men lyset og varmen.

Vepsen kan sanse temperaturer over 2,5 grader celsius om våren, og på den måten finner de riktig tidspunkt for når de skal klekke som voksne.

– Dermed kan de legge eggene sine på vierblader som nettopp har sprunget ut.

– Jeg har fulgt plantevepsen i Tromsø og på Varangerhalvøya i Finnmark, og det viser seg at den klekker en måned tidligere i Tromsø fordi temperaturen er høyere her, og vierbladene springer ut såpass mye tidligere, sier Barstad.

Det har vært en lang evolusjonær tilpassing for bladvepsen.

– Den har gått fra å være en generalist og i blant leve på vier, til å bestandig leve på denne type planter. Her trives den godt. Fra å utnytte flere typer planter, har den altså spesialisert seg på kun vier, sier han.

Klekkeeksperimentet viser at larven kryper ut av gallen når nattemørket varer i 9,5 timer om høsten. (foto: Arne C. Nilssen)
Klekkeeksperimentet viser at larven kryper ut av gallen når nattemørket varer i 9,5 timer om høsten. (foto: Arne C. Nilssen)

Hardfør og tilpasningsdyktig

Studien i doktorgradsavhandlingen gir et større innblikk i hvordan galledannende planteveps lever i nord. Den viser hvor godt vepsen innretter seg til det arktiske klimaet, og det ser også ut til at den klarer å tilpasse seg klimaendringer.

– Det er fascinerende å studere en så tilpasningsdyktig og hardfør art, sier Trond Elling Barstad.

Planteveps lever i harmoni med omgivelsene og gjør ikke en flue fortred. Likevel er livet nærmest over etter at den er klekket ut til voksen veps.

– En voksen planteveps har ett eneste mål i livet, og det er å formere seg. Det må den få gjort i løpet av to til tre uker, før den trekker sitt siste sukk. Ja, slik er livet som unnselig og harmløs planteveps i nord.

Trond Elling Barstad disputerer 4. november med en doktorgradsavhandling som gir et større innblikk i hvordan plantevepsen lever i nord. (Foto: privat)
Trond Elling Barstad disputerer 4. november med en doktorgradsavhandling som gir et større innblikk i hvordan plantevepsen lever i nord. (Foto: privat)

Referanse

Trond Elling Barstad: Seasonal adaptation, phenology and survival in gall-inducing sawflies (Tenthredinidae: Nematinae: Pontania) Doktoravhandling fra UiT Norges arktiske universitet. 4. november 2016.