Selv om grekerne viste tillit til sin egen finansminister ved å stemme nei i folkeavstemmingen, måtte den greske finansministeren Yanis Varoufakis gå av. I går ble han erstattet av Euclid Tsakalotos (til venstre).  (Foto: Reuters)
Selv om grekerne viste tillit til sin egen finansminister ved å stemme nei i folkeavstemmingen, måtte den greske finansministeren Yanis Varoufakis gå av. I går ble han erstattet av Euclid Tsakalotos (til venstre). (Foto: Reuters)

– Først når tilliten er borte blir den et problem

Samtidig som mangelen på tillit herjer Hellas, reiser nordmenn til ferielandet med tillit til at finanskonflikten ikke skal ramme oss. – Det er først når tilliten mangler at den blir et problem, ifølge forsker.

Publisert

Om du googler navnet «Yanis Varoufakis» sammen med det engeske ordet for tillit, trust, får du 241 000 treff. Selv om grekerne viste tillit til sin egen finansminister og stemte slik Yanis Varoufakis ønsket i helgens folkeavstemming, måtte han gå av mandag morgen: Den greske statsministeren Alexix Tsipras mente at EU ikke hadde den nødvendige tilliten til Varoufakis som finansminister.

Og uten tillit, ingen avtale mellom EU og Hellas, fryktet den greske statsministeren.

– Tillit er ingen selvfølgelighet, og det kan være et stort sprang fra tvil til tillit. For at du skal kunne ta dette spranget, må det være en følelse av gjensidig forståelse og et felles sosialt grunnlag. Nå er denne samforståelsen ikke på plass mellom Hellas og EU, sier May-Britt Ellingsen, som nylig disputert ved UiT Norges arktiske universitet.

Må kunne velge

I Hellas har ikke grekerne lenger tillit til at banken er den beste plassen å oppbevare sparepengene. Børsene faller, minibankene er i ferd med å og tomme for penger, og bankene har stengt dørene sine.

– Hele grunnlaget for tillit er at du kan ta et valg. Kan du ikke velge, må du bare ha tiltro til at de du er avhengig av gjør de gode valgene for deg, sier forskeren. 

May-Britt Ellingsen. (Foto: UiT)
May-Britt Ellingsen. (Foto: UiT)

– I Hellas virker det som om grekerne ikke lenger har tillit til at EU-systemet og EU-politikerne skal ivareta deres økonomiske interesser på en god måte. Derfor velger de å ikke ha tillit til bankene – og forsøker berge pengene sine.

Norsk bankkrise

I dag jobber Ellingsen som forsker for Norut, men grunnlaget for doktorgraden sin fant hun i den norske bankkrisen på slutten av 80-tallet.

Nye regler gjorde at bankene gikk fra å være lokale sparebanker til å bli konkurrerende finansinstitusjoner og Ellingsen – som har jobbet i en lokal sparebank – opplevde en holdningsendring blant kundene.

– I løpet av kort tid opplevde kundene at banken begynte å tenkte mer på selv enn på kundene sine. Fra å ha tiltro til at banken ivaretok folks interesser, opplevde de at bankene begynte å tenke forretninger i alt de gjorde. Det var vanskelig å forstå for folk flest at bankene kunne gi en rente til deg og en annen til naboen, og at du ikke fikk lån når naboen fikk det, sier Ellingsen.

Tillitskrisen   

I doktorgradsavhandlingen har Ellingsen en teoretisk tilnærming til begrepet tillit. Hun ser at tillit ikke bare er noe en har, den skapes og gjenskapes. Tillit er en dynamisk og kontinuerlig sosial prosess som gjennomsyrer sosialt liv – vi tar den for gitt og blir ofte ikke klar over hvor nødvendig den er før den mangler.

– Bankene i Norge brukte knapt 10 år på å gjenvinne tilliten hos kundene sine. Siden har de – som alle andre som trenger  tillit – måttet jobbe for å beholde den, sier Ellingsen.

Hun mener at tillit er både sosialt lim og olje i samfunnsmaskineriet.

– Tillit gjør at vi ikke trenger å sjekke absolutt alt hele tiden. Vi har tillit til at folk flest vil oss vel, og vi tar mye for gitt, spesielt hjemme i Norge, sier Ellingsen. Skandinaver er det folkeslaget i verden med høyest generell tillit.

Fortsatt et sydenmål

Forskeren mener at dette kan være en av grunnene til at vi fortsetter å reise til Hellas til tross for at landet er rammet av en enorm finanskrise.

– Vi har tillit til at det ordner seg, og at vi med kontanter i lommen ikke blir rammet av den greske bankkrisen, sier Ellingsen. Men som hun påpeker – vi baserer ikke alle våre valgt utelukkende på tillit.

– Hellasferien er kjøpt og betalt – og de pengene går tapt om vi blir heime. Etter en trasig sommer i nord, kan det jo hende at trangen til sol og sommer er så stor at vi tilpasser risikovurderingen til hva som er mest viktig for oss, sier Ellingsen.

Referanse

May-Britt Ellingsen: The Trust Paradox. An Inquiry into the Core of Social Life. UiT - Norges arktiske universitet. Doktorgradsavhandling 2015