Den nye orientalismen

Arktisk litteraturforskning. Utgangspunktet er begrepet "arktiske diskurser" som representerer motpolen til orientalismen, forteller initiativtagere ved Universitetet i Tromsø.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Prosjektet Arktiske diskurser skal videreutvikle samarbeidet mellom litteraturforskere på fagene engelsk, nordisk, allmenn litteratur, samisk, fransk, russisk og tysk. I prosjektet møtes de i en felles interesse for skildringer av det arktiske og for måten det nordlige har blitt oppfattet på gjennom historien og i litteraturen.

Initiativtagerne Anka Ryall, Johan Schimanski og Henning Howlid Wærp mener tekstmaterialet som omhandler Arktis er og har vært en viktig faktor i konstitueringen av våre begreper om natur og folk i den nordlige verden.

Stor bredde

"Initiativtagere til prosjektet Arktiske diskurser. Fra venstre: Henning Howlid Wærp, Anka Ryall og Johan Schimanski."
"Initiativtagere til prosjektet Arktiske diskurser. Fra venstre: Henning Howlid Wærp, Anka Ryall og Johan Schimanski."

Nylig fikk prosjektgruppen tildelt sju millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Nedtegnelser fra den ungarsk-østerrikske polarekspedisjonen 1872-1874, retorikken i Nansens reisebeskrivelser og kjønnstemaer i 1800-tallets reiselitteratur fra det nordlige Fenno-Skandinavia og Island er eksempler på forskningsområder omfattet av begrepet arktiske diskurser.

- Ved hjelp av disse midlene har vi nå opprettet tre stipendiatstillinger i tillegg til at flere av fakultetets ansatte har større eller mindre prosjekter.

- Paraplyprosjektet er lagt opp slik at det er deltagerne som vil være med på å bestemme hvilken retning prosjektet skal få. Vi vil at paraplyen skal omfatte mange delprosjekter med stor bredde, samtidig som vi mener at det er en stor styrke i å være en del av en aktiv forskergruppe, forteller Anka Ryall.

Internasjonal satsning

Prosjektet startet opp med et internasjonalt symposium i 2005, men skal hovedsakelig foregå i perioden 2006-2009. Resultatet skal bli fem bokutgivelser, flere artikler og tre konferanser i løpet av tre år.

- Dette er på mange måter en internasjonal satsning, da det arktiske er et stort geografisk område hvor også Nord-Amerika, Russland og Island hører til. Vi har artikler på gang som omfatter blant annet Grønlands litteratur og Nordvest-Russland i romanlitteraturen. Til og med Antarktis-litteraturen kan det være interessant å forske på, sier Ryall.

- En kan gjerne forske på chilensk litteratur om Arktis. Hvor tekstene er produsert er ikke poenget, det er hvordan teksten er skrevet som er det interessante, forteller Henning Howlid Wærp.

Omspunnet av myter

"Ifølge den amerikanske 1800-tallspoeten og reiseforfatteren Bayard Taylor, er mennesker som lever i polare strøk dovne og lite foretaksomme."
"Ifølge den amerikanske 1800-tallspoeten og reiseforfatteren Bayard Taylor, er mennesker som lever i polare strøk dovne og lite foretaksomme."

Interessen for det arktiske har vært omfattende i europeisk forskning i mange år, men den har hovedsakelig vært av naturvitenskapelig og historisk art. Et nærliggende eksempel på det siste er det store bokprosjektet om norsk polarhistorie.

Den arktiske litteraturen har derimot i liten grad vært gjenstand for forskning. Prosjektet Arktiske diskurser vil se nærmere på både skjønnlitterære og dokumentariske tekstfremstillinger av Arktis og det arktiske i perioden etter 1840.

På mange måter kan fokuset på Arktis sammenlignes med fokuset på Østen. Edvard Said tok et oppgjør med orientalismen i 1978 med sitt kjente verk Orientalism, hvor han påpekte at de vestlige begrepene om Østen var preget av karikaturlignende fremstillinger av arabere basert på blant annet imperialistiske forutsetninger til briter og amerikanere. I likhet med Orienten er den hvite rene Arktis omspunnet av myter.

- Den amerikanske poeten og reiseforfatteren Bayard Taylor sa at det er sunt å besøke arktiske strøk, men at det ikke er sunt å bo der. I følge ham var menneskene i Arktis trege, dovne og lite foretaksomme. Vi ser frem til å undersøke begrepet arktisk på tilsvarende måte som begrepet orientalisme har blitt undersøkt, forteller Wærp.

Naturen skifter kjønn

Det er ikke bare negative bilder av Arktis og nordområdene som genereres i litteraturen etter 1840. Også det rene, mektige Arktis som en byggestein i norsk identitetsskapning og nasjonsbygning, må undersøkes nøyere. Fortsatt eksisterer myten om at en lever sterkere i nord.

- I Norge er det en enorm romantisering av det polare. Det er fortsatt viktig å erobre disse områdene, samtidig som vår fortid som polfarer-nasjon gir status. Det følelsesmessige er sterkt tilstede i den norske argumentasjonen om nordområdene og forvaltningen av ressursene der, forteller Wærp.

En interessant bivirkning av Arktis som den sterkes leveområde, er at den arktiske naturen mannliggjøres.

- Naturen skifter kjønn når en kommer til Arktis. Beskrivelser av naturen, som lenger sør i verden gis kvinnelige kvaliteter, blir mannlige i Arktis, sier Anka Ryall.

Powered by Labrador CMS