Ut på tokt

Fem døgn på havet for en halv million kroner. Dette koster et kort tokt på forskningsfartøyet Jan Mayen.

Publisert

Når det er snakk om slike summer må man legge gode planer for hvordan man skal bruke tiden om bord.

Katrine Husum er maringeolog ved Universitetet i Tromsø (UiT) og var nylig toktleder på et forskningstokt som ble arrangert i forbindelse med Polaråret og SciencePub-prosjektet.

- Det koster 100 000 kroner i døgnet for å leie FF Jan Mayen. Det er derfor vi jobber 24 timer i døgnet når vi er om bord, og går i samme skift som mannskapet. Når noe går galt må man ha en plan B. Vi kan ikke ligge stille, det er å kaste penger rett ut i havet, forteller Katrine Husum.

Beinhard prioritering

Det er søknadsfrist en gang i året for forskningstid på Jan Mayen, så Katrine Husum begynte på planleggingen av dette toktet for over et halvt år siden.

Jan Mayen er ett av to isgående forskningsfartøy i Norge. Den andre er Lance som eies av Norsk polarinstitutt.

- Man må planlegge i november for å få til et tokt neste år, og man er ofte nødt til å nedskalere prosjektet for å få det til. Vi må prioritere beinhardt på hvilke prosjekter vi skal søke til og hvor lange tokter vi kjører.

Tokttid fordeles etter et demokratisk prinsipp, hvor alle søkere får komme med innspill. Dette er vanskelig nok som det er, når tidspunktene krysser hverandre og båten skulle vært på fire forskjellige plasser samtidig.

Ofte får man slå seg sammen med andre forskergrupper.

Logistisk kabal

Det er i tillegg et stort logistisk kabal som må gå opp. UiTs forskningsfartøy er fullbooket hele sesongen. Jan Mayen brukes blant annet av biologer, maringeologer, og fiskeriforskere.

"Katrine Husum er maringeolog ved UiT og en av toktlederne under Polarårets SciencePub-satsning"
"Katrine Husum er maringeolog ved UiT og en av toktlederne under Polarårets SciencePub-satsning"

Selv om det hovedsakelig er universitetet som bruker fartøyet, er båten leid ut til Havforskningsinstituttet 25 prosent av tiden. Også UNIS bruker fartøyet i 30 toktdøgn.

- I tillegg tar det lang tid å få all utstyret om bord, da Jan Mayen er et kompromiss hvor ikke all utstyret er fast om bord hele tiden. Når biologene skal bruke båten må vårt utstyr av, og når vi skal om bord må alt flyttes på og lagres.

Derfor settes de geologiske toktene ganske nært hverandre i tid slik at man får minst mulig omlasting av kostbart og tungt utstyr.

Viktig med godt mannskap

Tidspunktet for dette toktet var ikke optimalt for Katrine Husum. Men FF Jan Mayen er på tokt fra januar til desember, og det er vanskelig å velge og vrake.

- Vi skulle ønske at vi kunne kommet oss inni Storfjorden og tatt noen prøver. Men fjorden er fortsatt islagt. Dermed måtte vi inn i et område som vi vet er isfritt hele året.

Vær og vind bestemmer ofte hva man kan gjøre av forskning og utstyr, for millioner av kroner kan lett bli ødelagt.

Det er ikke bare forskere som gjør forskning mulig. Mannskapet og ingeniørene fra Institutt for geologi ved UiT er ifølge Husum avgjørende.

- De må være flinke til å jobbe med vinsjer og kraner som vi ikke kan håndtere. Vi er fullstendig avhengige av et godt forskningsfartøy, og et dyktig mannskap og ingeniører.

Det er snakk om et presisjonsarbeid uten like. Et tolv meter lang stålrør skal senkes rett ned og tas rett opp av 700 meters dyp.

På tilbaketuren veier den adskillige tonn, da den inneholder tung leire fra havbunnen. Dette er lettere sagt enn gjort når strømmen driver båten og vinden blåser friskt. Men utrolig nok får mannskapet det til med minimal feilmargin.

Bemerket internasjonalt

Jan Mayen er ikke en isbryter. Det er et isgående fartøy som kun kan gå gjennom tynne lag med drivis. Båten var tidligere en tråler som ble omgjort til forskningsfartøy i 1991.

Fast om bord er det blant annet kostbart multistråle-ekkoloddutstyr som er viktig for geologer.

"FF Jan Mayen er et isgående fartøy som ofte møter marine dyrearter på sin vei mot Svalbard. Her ser man en antydning til en stor hvalross på ett av isflakene."
"FF Jan Mayen er et isgående fartøy som ofte møter marine dyrearter på sin vei mot Svalbard. Her ser man en antydning til en stor hvalross på ett av isflakene."



- Penetrasjons- og multistråle ekkolodd gjør at vi kan stoppe opp hvis noe mer spennende dukker opp underveis, eller snu hvis vi finner ut at havbunnen er for hard.

- Utstyret som vi bruker kan kun borre i løsmasser som leire, sand og grus. Harde sedimenter som berggrunn kan ødelegge det, forteller Husum.

Dessuten gjør Jan Mayen det mulig for Universitetet i Tromsø å gjøre seg bemerket internasjonalt.

- Folk vil gjerne jobbe med deg når du har tilgang til egen båt. Man kan tiltrekke seg store internasjonale navn og dermed få mer midler til forskning.

Trenger en isbryter

Husum mener likevel at det er bruk for en båt til.

- Det blir vanskeligere å få tokttid for hvert år. Dette vil en isbryter avhjelpe. Dessuten vil en isbryter føre til at vi får undersøke flere arktiske områder, samt bruke mer av året på forskning.

- Arktis er et nøkkelområde innenfor forskning, og vi ser at interessen for det som skjer her oppe er enorm. Og det er ikke bare på grunn av Polaråret.