Én av ti selger opplevelser

En av ti trønderske bedrifter lever av å selge opplevelser. Hva skjuler seg egentlig bak begrepet kultur- og opplevelsesnæringer?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

6000 tilskuere skulle ledes da Deep Purple var på Steinkjerfestivalen i 2008. (Foto: Morten Stene)

En ny undersøkelse viser at 11 prosent av bedriftene i Trøndelag lever av å selge opplevelser i en eller annen form.

Kultur- og opplevelsesbedriftenes relative andel av alle trønderske bedrifter har økt siden 2004.

Vil ha noe mer

Forskere ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS, Høgskolen i Nord-Trøndelag og NTNU har gjort en analyse av trøndersk næringsliv, for å finne ut hvor viktig kultur- og opplevelsesnæringen er.

- I dag har mange land kommet opp på et slikt velstandsnivå at gode varer og tjenester i seg selv ikke lenger er nok for kunden.

- Kunden etterspør noe mer, noe som skiller seg ut i mengden, har en symbolverdi og gir en opplevelse i tillegg, sier forsker Espen Carlsson ved Trøndelag FoU, som har ledet undersøkelsen.

Både varer og tjenester

De som arbeider med kultur og næringsutvikling i trønderske kommuner har stor tro på kultur- og opplevelsesnæringenes potensial. Natur og turisme nevnes av de fleste som viktige områder. (Foto: Anne Sigrid Haugset)

I opplevelsesnæringen finner vi både forhandlere av konkrete produkter som filmer, dataspill og design, og tjenestetilbydere som legger til rette for opplevelser for eksempel innen reiselivet.

Men uansett om produktet er en vare eller en tjeneste, skapes opplevelser alltid ”på direkten” i møtet med forbrukeren.

- Kjernekompetansen til de som arbeider i opplevelsesnæringen er blant annet formidling, medier, underholdning, estetikk og design.

- Bedrifter innen kunstnerisk virksomhet, arkitektur, ulike fritidsaktiviteter, kunst- og kulturundervisning, restauranter, reiseliv, reklame og formgiving faller inn i kategorien opplevelsesnæring, sier Carlsson.

Små bedrifter

Videre fant forskerne at opplevelsesnæringen i stor grad består av mange små bedrifter.

I Trøndelag var andelen enkeltmannsforetak høy, spesielt innen utøvende kunstnerisk virksomhet. Restaurant- og utelivsbransjen utpekte seg med flest ansatte.

Forskerne har også spurt de som arbeider med kultur og næringsutvikling i trønderske kommuner om deres syn på kultur- og opplevelsesnæringene i sin kommune.

Kommunene tror på vekst

- 80 prosent av de som svarte på undersøkelsen mener at kultur- og opplevelsesnæringen kommer til å være svært viktig i deres kommune i 2015, sier Carlsson.

Turisme, natur og festivaler er de områdene som kommunene mener er viktigst. De som har svart rangerer kommunen, privat næringsliv, enkeltpersoner og frivillige lag og foreninger som de viktigste aktørene i opplevelsesnæringen.

Utdanningsinstitusjoner, kulturskolen, kulturinstitusjoner og næringshager tillegges mindre betydning.

Referanse:

Carlsson, Espen (red): Notat 2009:14 Kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag. Steinkjer, Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

Powered by Labrador CMS