Forsker Jan Fredrik Tønnesen (bildet) skyter seismikk så gress og jord spruter over en gammel elveslette i Erdalen i Stryn kommune. 100 gram dynamitt er lagt ned i tre borehull. Etter smellene fanger 24 mikrofoner langs to kabler på til sammen 330 meter opp lydbølger nesten hundre meter ned i dypet.

Fra fjell til fjord

- Slik får vi bedre kontroll med hvor mye sedimenter det er i dalfyllingene. Vi kan finne ut hvor i dalene de største volumene er, og forhåpentlig også hvordan og når løsmassene ble avsatt, sier forsker Knut Stalsberg ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han leder arbeidet i prosjektet SEDITRANS. Her følger forskerne et lengdesnitt fra fronten av den mektige Jostedalsbreen, gjennom Strynevatnet, via Stryneelva til Nordfjorden, og helt fram til fergeleiet Anda-Lote. Her ved ferjeleiet lå isen i yngre dryas, for cirka 10 000 år siden.

Lever av turister

Fagre Stryn i Sogn og Fjordane har vertskapstradisjoner som går over 100 år tilbake i tid. Engelske laksefiskere var de første turistene på 1860-tallet. På slutten av århundret kom turisthotellene og cruisebåtene, og det å ta imot gjester ble etter hvert en levevei. I dag er turisme en av de viktigste næringene i kommunen.

- Derfor er det også viktig å etablere kunnskap om hvilke prosesser som virker sammen når landskapet formes. Vi antar at slike dalfører og fjorder omtrent blir tømt for sedimenter hver gang breen vokser fram ved starten av en istid. Sedimentene her er avsatt etter siste istid, forteller Stalsberg.

Fra istid til i dag

Forskerne skal altså modellere aktiviteten etter den siste istiden. Da lå størstedelen av Stryneelvdalen under havoverflaten. På det meste lå havet 80 meter høyere enn det ligger i dag. Hvordan foregikk avsetningene da? Og hva skjer i dag når smeltevann fra den nærmere 500 kvadratkilometer store Jostedalsbreen trekker med seg stein, grus og finstoff ned gjennom de frodige dalene, inn i innsjøene og helt ut i fjorden?

Fagre Stryn er i evig endring. Elvesletter utvikles til sandurer, fjellvann fylles opp og blir mindre, bunnforholdene i Nordfjorden forandres. I tillegg transporteres materiale ned fra dalsidene i form av skred.

Under havoverflaten

De ulike avsetningsmiljøene undersøkes med mange forskjellige metoder: Jordarter og prosesser kartlegges ved fronten av breen og i dalene, georadar og seismikk avslører elveslettenes oppbygning, og sonar, seismikk og kjerneprøver forteller forskerne om bunnen av fjorden og de store innsjøene.

Norges forskningsråd har bevilget til sammen 4,2 millioner kroner over en fireårsperiode til prosjektet, som også skal munne ut i en doktorgrad. Prosjektet er et samarbeid mellom NGU og Universitetet i Bergen.