Samlingen skjer på Universitetet i Tromsø i regi av den frittstående stiftelsen Norsk Institutt for Genøkologi.

Over ti dager skal 29 foredragsholdere fra 12 land gi politikere, seniorforskere, og representanter for uavhengige organisasjoner i hovedsakelig tredje verden-land en innføring i hvordan å utforme et nasjonalt lovverk for genteknologi. Bare én av ti søkere på kurset kom med.

Protokoll

For to år siden ble den internasjonale konvensjonen om biodiversitet - Cartagenaprotokollen - undertegnet. Dette er en internasjonal “grunnlov” som skal sikre biologisk mangfold fra trusselen levende organismer utsettes for i moderne bioteknologi og genmodifisering.

Kurset i Tromsø skal gi kunnskap om teknologien og følgene av den, som gjør det mulig å overholde forpliktelsen i Cartagenaprotokollen.

- Noe lignende har aldri vært gjort før. Målsettingen er at deltakerne skal bli ressurspersoner som har oppdatert motkunnskap på et felt som styres av internasjonale selskaper. De skal få innsikt og oversikt til å lage lovverk som både implementerer, men også utfyller og forbedrer forpliktelsene som er fastlagt i protokollen, sier professor Terje Traavik som er forskningsdirektør ved GenØk.

Overbevist

Han har selv gått fra å være en ukritisk tilhenger av genteknologi til en vaktbikkje mot risikoen ved genmanipulering.

- Som overbevist molekylærbiolog på slutten av 80-tallet var jeg medspiller i en positiv revolusjon. Men jeg måtte innse at det vi drev på med kan få katastrofale virkninger, sier Traavik.

Nytt senter

Nå ser han for seg en rivende utvikling i det nye fagfeltet genøkolgi som inbefatter studier av alle påvirkninger genetisk materiale utsettes for. På to år har staben ved Institutt for genøkologi økt fra to til 25 stillinger.

I dag er fagfeltene genetikk, bioetikk, økologi og filosofi representert ved instituttet, mens juridisk og sosialøkonomisk kompetanse står på ønskelista. Målsettingen er å etablere et internasjonalt senter for genøkologi i Ishavsbyen med 50 fast ansatte og 150 tilknyttede forskere.

- Norge i særstilling

- Minst en tredel av forskerne skal komme fra land som ikke har midler til å opparbeide denne kompetansen selv. Norge står i en særstilling for å kunne opprette et uavhengig forskningssenter med slike dimensjoner, sier Traavik til NTB.

Under åpningsseremonien for genøkologikurset støttet lederen for FNs miljøprogram Klaus Töpfer ideen om å opprette et uavhengig internasjonalt senter for de mange millioner mennesker i verden som ikke selv har midler til å stille motekspertise.

- Mye avhenger av om vi får permanente midler til å fortsette utbyggingen i Tromsø, sier Traavik.

(NTB)