Annonse

Trumps politikk kan få alvorlige konsekvenser for norsk økonomi, frykter forskere

Det kan gå mot full handelskrig i verden hvis Donald Trump gjennomfører sin varslede økonomiske politikk. Norge kan havne i en spesielt sårbar situasjon, ifølge forskere.

Donald Trump har lovet velgerne at han skal ta store grep i amerikansk økonomi. Hvis alt gjennomføres, er det dårlig nytt for fattige amerikanere, mener BI-forsker Hilde Bjørland. Men også for norsk næringsliv.
Publisert

– Jeg er usikker på om Trump vil gjennomføre alt han har sagt. Men mye står nå på spill, sier Hilde Bjørnland. 

Hun er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. 

Hilde Bjørnland tror at Trumps økonomiske politikk kommer til å ramme fattige amerikanere hardt.

Mange er spente på hva som vil skje de nærmeste dagene. Hva vil Trump og hans folk gjøre med den amerikanske økonomien?

Trump har blant annet varslet høye tollsatser mot Kina og Europa. 

– Dette vil i første omgang ikke bety så mye for Norge. Norges vareeksport til USA utgjør bare tre prosent av vår totale eksport, forteller Bjørnland. 

Men konsekvensene kan bli mye større om det blir en handelskrig.

– Da slipper ikke Norge unna. 

De fattige i USA har store forventninger

Uken før valget i USA sist høst kjørte Bjørnland bil gjennom fjellkjeden Appalachene på jobbreise. 

Området er blitt et slags symbol på det hvite og fattige USA. 

Trump-skiltene sto foran mange av husene. 

– Det er ingen tvil om at økonomi står i sentrum. Mange har stemt på Trump fordi de har store forhåpninger om å bli bedre stilt økonomisk med ham som president. 

Det tror ikke Bjørnland vil skje. 

«Jesus er min frelser, Trump er min president.» Dette skiltet prydet mange hus i Appalachene i høst, forteller Hilde Bjørnland.

Stor prisøkning for de fattigste

Det er de fattigste i det amerikanske samfunnet som er mest avhengige av de mange billige, importerte varene fra Kina.

Disse varene vil den kommende presidenten stoppe med høye tollsatser. Han har nevnt at tollen på kinesiske importvarer kan bli satt til 60 prosent. 

– Det vil føre til stor prisøkning for de fattigste, mener Hilde Bjørnland. 

Vaskemaskin-studien som viste noe

Også i forrige periode var Trump og hans folk opptatt av å beskytte amerikanske produkter og arbeidsplasser. Tollen ble da satt opp på en rekke importerte varer. 

Dette førte til kraftig prisøkning – blant annet på vaskemaskiner til salgs i USA, forteller Bjørnland.

I perioden før dette skjedde, så forskerne at salget av kinesiske vaskemaskiner økte kraftig. Folk hamstret rett og slett vaskemaskiner.

Effekten av toll på vaskemaskiner er vist i en studie publisert i American Economic Review i 2020.

Donald Trump og regjeringen hans mente at USA like gjerne kunne lage sine egne vaskemaskiner. Men forskerne fant ut at det ikke ble flere som produserte vaskemaskiner i USA. 

Det eneste Trump oppnådde, var å øke prisen på produktet.

«Toll er det vakreste ordet»

Donald Trump har likevel fortsatt tro på at amerikanske arbeidsplasser kan beskyttes gjennom å øke tollen på importerte varer.

– Toll er det vakreste ordet i ordboken, uttalte han under sin valgkampanje i høst.

Denne gangen lover den nye presidenten at han vil øke tollen på alle utenlandske varer med 10 til 20 prosent. 

Han er blant annet opptatt av å beskytte USAs bilindustri. Det totale antallet europeiske biler solgt i USA hvert år anslås å være i millionklassen. 

Trump mener at amerikanerne kan produsere bilene sine selv.

Kan utløse handelskrig

Dersom verdens største økonomi tyr til proteksjonisme for å beskytte sin egen industri, kan det føre til gjengjeldelsestiltak, frykter Bjørnland.

– Da vil det bli lagt toll på amerikanske produkter. Det gjør at de vil selge færre varer.

Dette vil i neste omgang kunne påvirke amerikansk økonomi. USA kan få økt inflasjon og større ledighet, mener BI-professoren. 

– I verste fall kan det utløse en handelskrig. Og den kan også ramme oss i Norge. 

Norge er sårbart

Jan Erik Grindheim er professor i statsvitenskap ved USN Handelshøgskole på Universitetet i Sørøst-Norge. Også han tror det kan bli en spennende tid for verdensøkonomien framover. 

Som Bjørnland er han urolig for Norges rolle. 

– Norge har et eksportrettet næringsliv. Mange norske arbeidsplasser er derfor avhengig av en friest mulig handel, sier han.

Små land i den store verden har spesielt mye å tjene på velfungerende internasjonale handelsavtaler, påpeker han. Særlig avtaler gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO). 

Slike avtaler har i flere tiår nå ligget til grunn for den internasjonale frihandelen. Hovedprinsippet har vært at det ikke skal legges toll på importerte varer. 

Kina kan dumpe varer i Europa

Grindheim mener at Donald Trump likevel har et poeng.

Kina har produsert varer og tjenester etter andre vilkår enn det vi er vant til i Europa og USA. 

– Hvis du konkurrerer i et marked hvor det ikke skal være toll og avgifter, men noen produserer varer på en mye billigere måte, blir konkurransen urettferdig. 

Det er dette Trump nå ønsker å gjøre noe med. 

Jan Erik Grindheim mener at Donald Trump har noen gode poenger når han argumenterer for å innføre høy toll på varer fra Kina.

Kina ser mot Europa

Hvis Kina blir utsatt for høye tollmurer i USA, er det sannsynlig at kinesiske produsenter vil se seg om etter nye markeder. 

Da kan de dumpe billige varer i Europa, mener Grindheim.

Dette vil kunne utkonkurrere europeiske bedrifter. 

EU er allerede godt i gang med å forberede seg på en mulig handelskrig, tror både Bjørnland og Grindheim.

Målet er å sikre nye avtaler med USA. 

Men Norge, som står utenfor EU, er ikke med i disse avtalene.

Globaliseringen møter motstand

Det som kan komme nå, er en handelskrig av den gamle sorten, fra tiden før WTO ble etablert i 1995 – og dens forløper, Generalavtalen om toll og handel, som ble undertegnet av 23 stater i 1947 – mener Grindheim.

– Jeg tror vi kan komme dit at hele ideen om den internasjonale frihandelen faller sammen. Da blir små land med åpne økonomier som Norge skadelidende. 

Grindheim mener at denne handelskrigen delvis er i gang allerede. 

Globaliseringen som har pågått i årene etter andre verdenskrig og opp til vår tid, har møtt mye motstand de siste årene. 

Motstanden førte til at Storbritannia valgte å gå ut av EU etter en folkeavstemning i 2016. Den fortsatte med valget av Donald Trump som USAs president samme år. 

– Begge deler kom delvis som et resultat av at folk opplevde at tradisjonelle arbeidsplasser forsvant. Mange mente det skyldtes at den globale konkurransen ble for sterk, sier Grindheim. 

– Både i Storbritannia og USA ville folk ta landet sitt tilbake og gjøre det «great again».

– Norske arbeidsplasser er veldig sårbare

Om EU forhandler seg fram til egne handelsavtaler med USA, vil Norge i utgangspunktet bli stående utenfor disse. 

– Vårt forhold til EU gjennom EØS-avtalen inkluderer ikke deltagelse i EUs tollunion og felles handelspolitikk. Vi risikerer å måtte forhandle fram avtaler selv, sier Grindheim. 

– Norske arbeidsplasser er veldig sårbare. USA er Norges nest største eksportmarked for varer utenfor Europa og et av de største importlandene for Norge. Det viser helt nye tall fra Statistisk sentralbyrå

– Dessuten går det også mye varer og tjenester til USA via EU i det vi kaller integrerte verdikjeder i selskaper som opererer med produksjon av varer og tjenester i flere land. 

Ber politikere og bedriftseiere forberede seg

Det er ikke så mange prosent toll som skal legges på norske varer før det går ut over konkurranseevnen til bedriftene våre og med det norske arbeidsplasser, spesielt ute i distriktene, ifølge Grindheim.

Han har tidligere vært leder for Europabevegelsen. Grindheim frykter at det ikke er nok bevissthet i Norge om hvor alvorlig denne situasjonen kan bli for Norge. 

– Både politikere og bedriftseiere bør nå diskutere hvilke store utfordringer norske arbeidsplasser står overfor, mener Grindheim.

Følelsesmessig uro

All «tukling» med frihandelen vil kunne virke inn på flyten av varer og tjenester i verden, mener professoren ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Men også retorikken kan skade. 

Når et land som USA, som vi er helt avhengige av og stoler på, får en president som snakker om handel med et helt annet språk enn vi er vant til, virker det også inn på oss følelsesmessig, mener Grindheim.

– Det gjør blant annet at vi kan oppleve store bølger i aksjemarkedet og en svekket kronekurs mot en styrket dollar. Dette kan igjen virke inn på rentenivået her i landet og føre til at fremtidige rentekutt fra Norges Bank kan bli utsatt.

Trumps retorikk skaper rett og slett mer uro, usikkerhet og frykt i den internasjonale økonomien, mener Grindheim. 

– Det er ikke bra for norske bedrifter og arbeidsplasser, som er avhengige av langsiktighet.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS