Grønland vekker igjen storpolitisk interesse. Hva vil grønlenderne bruke oppmerksomheten til?(Illustrasjon: Ditte Svane-Knudsen/Canva)
Grønland flørter med USA og med løsrivelse fra Danmark. Hvorfor gjør de det?
At Grønland åpner armene for USA, handler om sikkerhet, økonomi og et ønske om økt uavhengighet, sier danske forskere.
Anders HaubartMadsenJournalist i Videnskab.dk
Publisert
– Historien har tatt en ny vending.
Det sier Marc Jacobsen til den danske nettavisen Videnskab.dk om forholdet mellom Grønland, USA og Danmark.
Han har doktorgrad i internasjonal politikk og er foreleser ved det danske Forsvarsakademiet. Jacobsen har fulgt reaksjonene på Donald Trumps uttalelser om å kjøpe Grønland og at Trump ikke avviser å bruke militærmakt for å få viljen sin.
Trump snakket først om å kjøpe den arktiske øya da han var president i 2019. Men nå har det skjedd noe avgjørende nytt, sier Jacobsen.
Mer bevisste på hvordan de kan bruke USA
– Da Donald Trump første gang snakket om å kjøpe Grønland, i 2019, var det politisk stor motstand på Grønland. Men nå, i 2025, virker de mer bevisste på hvordan de kan bruke tilnærmingene fra USA på en strategisk måte – og det er interessant.
Den kommende amerikanske presidenten har nå gjentatt budskapet, både i desember 2024 og i forbindelse med sønnen Donald Trump jr.s besøk i Nuuk 7. januar 2025. Og plutselig sier ikke grønlenderne lenger klart nei til amerikanerne, bemerker Jacobsen.
Donald Trump Jr. (til høyre) poserer på et bilde i Nuuk på Grønland 7. januar 2025.(Foto: Emil Stach/Ritzau Scanpix via AP/NTB)
Men hva er det grønlenderne vil bruke den amerikanske interessen til?
Det handler ikke bare om et mulig salg av landet, forklarer to grønlandsforskere til Videnskab.dk.
Dette er del av et større politisk spill som handler om økonomi, amerikansk geopolitikk og et grønlandsk ønske om å løsrive seg mer fra Danmark.
Hvordan er Grønlands forhold til USA?
Forholdet er komplekst, preget av både samarbeid og en viss skepsis, spesielt til et mulig salg.
Historisk bakgrunn:
● USA har lenge hatt en geostrategisk interesse på Grønland, helt tilbake til tidlig på 1800-tallet, da de for første gang vurderte å kjøpe øya.
● Under andre verdenskrig satte USA opp militærbaser på Grønland med Danmarks tillatelse, men med mål om å beskytte USA og dets allierte mot Nazi-Tyskland.
● Under den kalde krigen fortsatte det amerikanske militære engasjementet på Grønland, særlig med etableringen av Thule Air Base som en viktig del av forsvaret mot Sovjetunionen. Basen eksisterer fortsatt, nå under navnet Pituffik Space Base.
Grønlands syn på USA:
● Det er en viss skepsis på Grønland til USAs hensikter, spesielt etter Donald Trumps uttalelser om å kjøpe Grønland.
● Noen grønlandske politikere har uttrykt bekymring for at USA prøver å «massere» den grønlandske og danske offentligheten for å få større innflytelse i fremtiden.
● Det er også en oppfatning om at USA kanskje prøver å splitte forholdet mellom Grønland og Danmark for å fremme sine egne interesser.
● Men det finnes grønlandske politikere som ser et samarbeid med USA som en mulighet til å styrke Grønlands økonomi og fremme dets uavhengighet.
Å selge Grønland:
● Grønland er ikke offisielt til salgs, og både Danmark og Grønland har flere ganger avvist at et salg er mulig.
● Donald Trumps forslag om å kjøpe Grønland i 2019 skapte en del oppmerksomhet og debatt, men førte ikke til reelle forhandlinger.
● Noen grønlandske politikere har tatt til orde for at et salg bør undersøkes nærmere, fordi det kan være en måte å bli mer økonomisk uavhengig på.
– Man skal må passe seg for å bli revet med av Trumps sensasjonelle snakk om å kjøpe Grønland, sier Benedikte Brincker.
Hun er sosiolog og professor ved Københavns Universitet og tilknyttet Grønlands Universitet. Brincker forsker på forholdet mellom de to landene, spesielt Grønlands ønske om å bli mer uavhengig av Danmark.
– Det som skjer akkurat nå mellom Grønland, USA og Danmark, er mye mer komplisert enn et eventuelt salg. Det er viktig å forstå nyansene og bakgrunnen for uttalelsene fra partene, sier hun.
Da Donald Trump jr. landet på Grønland, var han offisielt på «privat besøk», men besøket fikk stor politisk oppmerksomhet. Trump senior uttalte i forbindelse med besøket at «Grønland er et fantastisk sted, og folket vil ha stor nytte av det hvis og når det blir en del av vår nasjon».
Múte B. Egede, lederen av den grønlandske regjeringen, har nylig flere ganger avvist at de vil selge Grønland til USA. Samtidig erklærer Grønlands finans- og skatteminister, Erik Jensen, seg open for business med amerikanerne.
Statsminister Mette Frederiksen (S) sier til DR at «enhver diskusjon om Grønland og Grønlands fremtid må starte og slutte i Nuuk». Hun anerkjenner at det er «et sterkt ønske blant mange grønlendere om å bevege seg mot selvstendighet».
USAs interesse for å kjøpe Grønland gjennom tidene
1832: President Andrew Jacksons administrasjon luftet ideen om å kjøpe øya. Dette skjedde i en periode da USA kjøpte Louisiana fra Frankrike (1803), Florida fra Spania (1819) og Alaska fra Russland (1867).
1860-årene: Utenriksminister William H. Seward gjenopplivet ideen og bestilte en rapport om ressursene på Island og Grønland. Han mente at annektering av Grønland og Island ville være «verdig til seriøs vurdering» av både politiske og kommersielle årsaker.
1903: President Theodore Roosevelt uttrykte bekymring i et brev for at Tyskland kunne prøve å overta de danske og nederlandske vestindiske øyene i Amerika. Roosevelts ambassadør i Danmark bekreftet bekymringen. For å unngå dette, prøvde USA å kjøpe de vestindiske øyene og foreslo å anerkjenne dansk suverenitet over Grønland.
1915-1917: Under første verdenskrig prøvde USA å kjøpe de dansk-vestindiske øyene. USA anerkjente til gjengjeld dansk suverenitet over Grønland. Anerkjennelsen var ikke fullstendig, siden USA bare anerkjente Danmarks økonomiske og politiske interesser, men ikke eksplisitt Danmarks fulle suverenitet.
1940-årene: Etter andre verdenskrig prøvde USA i all hemmelighet å kjøpe Grønland eller bytte deler av øya mot deler av Alaska. I 1946 la Truman-administrasjonen fram tre muligheter for å kjøpe Grønland.
1950-1960-årene: I 1955 diskuterte den amerikanske administrasjonen igjen muligheten for å kjøpe Grønland. I 1960 luftet president Eisenhower ideen i en samtale med kong Frederik IX, men fikk avslag.
2019: President Donald Trump uttrykte offentlig interesse for å kjøpe Grønland. Det ble avvist av Danmarks statsminister, Mette Frederiksen.
De to forskerne – Benedikte Brincker og Marc Jacobsen – skreller det hele ned til tre punkter:
Grønlandsk selvstendighet: Grønlenderne bruker den amerikanske interessen for landet i en forhandling med Danmark om økt uavhengighet.
Økonomi: Som en del av ønsket om løsrivelse fra Danmark, kan Grønland kanskje forhandle seg til bedre økonomiske vilkår med USA.
Geopolitisk sikkerhet: Grønland er en viktig brikke i den sikkerhetpolitiske situasjonen i Arktis – en brikke som USA gjerne vil ha militær kontroll over. Særlig på grunn av det kompliserte forholdet til land som Russland og Kina.
– Fra et amerikansk perspektiv er Grønland del av et nordamerikansk kontinent. Med en betydelig størrelse og beliggenhet midt i Arktis, er det ikke overraskende at Trump sier at Grønland er interessant, sier Brincker.
Dessuten spiller det kommende valget på Grønland inn, som skal skje senest 6. april 2025. Politikerne der må forholde seg til hvordan internasjonalt samarbeid med USA og andre land kan bidra til økt grønlandsk selvstendighet, påpeker Brincker.
Trump-flyet landet på Grønland 7. januar 2025. Ifølge Reuters skulle Donald Trump jr. bare være på øya i én dag for å filme videomateriale til en podkast.(Foto: Emil Stach/Ritzau Scanpix via AP/NTB)
Kritikk av Danmark i særlig to saker
Marc Jacobsen understreker at det som skjer nå, også henger sammen med at kritikken mot Danmark øker på Grønland.
Særlig to saker har fått mye oppmerksomhet:
Den såkalte spiralkampanjen, der grønlandske kvinner ble tvunget til å sette inn hormonspiral. Både politikere og forskere har beskrevet dette som «folkemord».
Og så er det barna som er blitt tvangsadoptert til Danmark. Antallet har økt kraftig de siste årene, og saksbehandlingen er kritisert for ikke å ta hensyn til grønlandsk kultur.
– Det er spesielt disse to negative historiene om Danmark akkurat nå som i flere grønlenderes øyne ses i lys av deres koloniale fortid og forhold til danskene. Det spiller helt sikkert også inn i den nåværende politiske situasjonen, sier Jacobsen.
– Hvordan kommer debatten i Danmark til å utvikle seg, i takt med at grønlenderne uttrykker større ønske om å inngå samarbeid med amerikanerne? sier Jacobsen.
– Vil herr og fru Danmark blir lei av grønlendernes klaging over Danmark? Det blir spennende å følge utviklingen, spesielt fordi forholdet mellom disse tre landene påvirker dynamikken i Rigsfellesskabet (kongeriket Danmark, bestående av Danmark, Færøyene og Grønland, red.anm.) og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis.
