Annonse
Filmprodusenten Harvey Weinstein ble dømt til 23 års fengsel for voldtekt og seksuelle overgrep. Over 80 kvinner har anklaget ham for overgrep. Her er han på vei inn i rettslokalet i 2020.

Endret metoo holdningene våre til seksuell trakassering?

Nå er det svært få som mener at en det er en kvinnes ansvar å unngå uønsket seksuell oppmerksomhet. Slik var det ikke i 2018. 

Publisert

Metoo-bevegelsen startet i USA i 2017. Skuespiller Alyssa Milano oppfordret da kvinner som hadde opplevd seksuell trakassering, om å skrive #metoo på Twitter. 

Hun og en rekke andre kvinnelige skuespillere sto etter hvert fram og fortalte at de hadde blitt trakassert av den berømte Hollywood-produsenten Harvey Weinstein. 

Knapt noen kunne forestille seg hvilken kraft denne emneknappen skulle få. 

I løpet av kort tid spredde bevegelsen seg til mange land, inkludert Norge. 

Tydelig holdningsendring

Hege Høivik Bye mener det er grunn til å legge merke til holdningsendringene til hvem som har ansvaret for seksuell trakassering.

I metoo-kampanjen skulle ansvaret for trakassering flyttes fra den som blir utsatt og over til den som trakasserer. 

Norsk medborgerpanel spør noen ganger i året et tverrsnitt i befolkningen om å si sin mening i viktige spørsmål om norsk samfunn og politikk. I 2018 bestemte forskerne som jobber med panelet ved Universitetet i Bergen (UiB), seg for å legge til et nytt spørsmål i spørreundersøkelsen:

«Hvor enig eller uenig er du i at det er kvinners eget ansvar å unngå uønsket seksuell oppmerksomhet?»

Siden har de stilt det samme spørsmålet hver år.

Nå viser nye tall fra undersøkelsen at det har skjedd en tydelig endring i holdningene siden 2018. 

– Verdt å legge merke til

I 2018 var det 24 prosent som svarte at det er kvinnens eget ansvar å unngå seksuell oppmerksomhet.

I 2023 var det 14 prosent som svarte det samme. 

Tilsvarende har andelen som sier seg uenig i påstanden, steget fra 63 til 78 prosent.

– Dette er en endring som det er verdt å legge merke til, mener Hege Høivik Bye. Hun er en av forskerne som har gjort undersøkelsen. 

Ligger metoo bak?

Det er grunn til å tro at denne endringen henger sammen med metoo-bevegelsen, mener hun. 

– Vi har ikke stilt dette spørsmålet til folk i perioden før metoo. Derfor kan vi ikke vise at endringen skyldes kampanjen. Men de få tallene vi har fra USA, kan peke i den retning. 

En undersøkelse fra USA viste at andelen amerikanere som anså seksuell trakassering som et stort problem, økte med nærmere 50 prosent fra 1986 til 2018. Økningen skjedde først og fremst mellom desember 2016 og oktober 2018. 

– Den offentlige samtalen om seksuell trakassering har også endret seg etter metoo her i landet. Det kan styrke mistanken om at endringene i holdninger er knyttet til kampanjen, mener hun.

Kjønns- og aldersforskjeller 

Et klart flertall fra begge kjønn er altså uenig i at det er kvinnens eget ansvar å unngå seksuell oppmerksomhet. 

Men det er noen forskjeller. 

84 prosent av kvinnene svarer dette, mot 72 prosent av mennene. 

Hva er Norsk medborgerpanel?

I ti år har forskere i Bergen målt vår tillit til politikere, innvandrere og politiske hjertesaker. Hvert år takker mer enn 10.000 innbyggere i hele Norge ja til å bidra.

Det er store fordeler for forskningen ved at de samme personene svarer flere år på rad. 

Noe av det som har blitt mulig, er å se hvordan holdninger utvikler seg og hvordan folk reagerer på forskjellige hendelser, sier Elisabeth Ivarsflaten, faglig leder av Norsk Medborgerpanel i en artikkel på uib.no.

Det er også en aldersforskjell i disse holdningene. Det er særlig den yngste aldersgruppen, de som er født i 1990 eller senere, som er uenig. 

Forskjell mellom partiene

Det er også forskjeller mellom folk avhengig av hvilket parti de sa at de stemte på ved stortingsvalget i 2021. Disse forskjellene er mer tydelige. 

I Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er det flest som er uenige i at det er kvinnenes ansvar å unngå seksuell trakassering. 92 prosent mener det i disse partiene. 

Kristelig Folkepartis velgere er mindre sikre. Her er det 62 prosent som er uenige i påstanden. Og blant Fremskrittspartiets velgere er det 63 prosent. 

Forskjell på holdning og handlinger?

Selv om holdningene til seksuell trakassering har endret seg betydelig, viser andre undersøkelser at forekomsten av seksuell trakassering ikke har endret seg. 

Blant nordmenn som er i jobb, oppga 4 prosent at de hadde blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet i 2019. Dette tallet har vært ganske likt siden 1989. 

– Det er imidlertid store variasjoner i hvor utsatt folk er på tvers av bransjer, sier Hege Høivik Bye. 

Flest menn som trakasserer

I fjor kom Folkehelseinstituttet(FHI) med rapporten «Omfang av seksuell trakassering i Norge». Her har forskerne forsøkt å få oversikt over omfanget på tvers av alder, yrke og kjønn. 

Rapporten viser at kvinner er mer utsatt enn menn, yngre er mer utsatt enn eldre. Og variasjonene mellom yrkesgruppene er store. 

Ansatte i hotell- og servicebransjen, helse og omsorg, sikkerhetsbransjen (også Forsvaret) og media er mest utsatt.

Det er flest menn som trakasserer, viser også rapporten. 

Men når menn blir trakassert, er det oftest kvinner som gjør det, fortalte Patricia Sofia Jacobsen Jardim, seniorrådgiver i FHI i en artikkel på forskning.no.

Bare spurt om kvinner

Høivik Bye mener at selv om mengden av trakassering ikke har endret seg så mye, så kan måten vi fordeler skyld på, ha endret seg.

Hun påpeker at de i medborgerpanelet bare har spurt om kvinner og deres ansvar. 

– Jeg skulle veldig gjerne ha sett tall for hvordan holdningene til seksuell trakassering rettet mot menn har utviklet seg. Menns opplevelser blir dessverre ofte borte når vi snakker om dette. 

Kilde:

Hege Høivik Bye, Lise Lund Bjånesøy, Soran Hajo Dahl: Nordmenns holdninger til seksuell trakassering, Norsk Medborgerpanel, 10. februar 2023

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS