– Man kunne tenke seg at tallene gikk ned etter den store metoo-bølgen i 2017, men det kan man ikke se ut ifra tallene vi har sett på, sier Patricia Sofia Jacobsen Jardim, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet (FHI).
Hun er en av forskerne bak FHIs rapport «Omfang av seksuell trakassering i Norge» som kom i juni i år. Her har forskerne satt seg fore å få oversikt over omfanget av seksuell trakassering i Norge på tvers av alder, yrke og kjønn.
– Det at det begynner så tidlig var det som overrasket meg mest i arbeidet. Da kan man jo legge til at vi samtidig ikke vet noe om hvor utsatte de som er enda yngre er. Ulike etiske retningslinjer gjør at vi ikke har oversikt over dem som er under 13.
Litt arbeid som gjenstår
Samtidig er det stor variasjon. Kvinner er mer utsatt enn menn, yngre er mer utsatt enn eldre. Og variasjonene mellom yrkesgruppene er store. Omfanget ser dog ut til å ha holdt seg stabilt.
– Man kunne kanskje tenke seg at tallene gikk ned etter den store metoo-bølgen i 2017, men det kan man ikke se ut ifra de undersøkelsene vi har sett på. Levekårsundersøkelsen viser at tallene er stabile de siste 13 årene.
Metoo handlet nettopp om å fjerne tabuer knyttet til å si fra om seksuell trakassering. Tarana Bruke startet bevegelsen alt i 2006. Og i disse dager teller man fem år siden runde to i oktober 2017, da Alyssa Milano skrev #metoo på Twitter, som ble begynnelsen på en global kampanje.
– Det ser ut til å være litt arbeid som gjenstår, mener Jardim.
– Veldig mange varsler ikke, for man har ikke tro på at det vil gjøre en faktisk forskjell. Det er skikkelig synd.
Rapporten viser blant annet til artikkelen «Seksuell trakassering – et stille arbeidsmiljøproblem?». Her oppga kun halvparten av de som hadde opplevd trakassering at de forteller dette videre. De som ikke gjorde det, mente ikke saken var alvorlig nok, ønsket ikke oppmerksomhet rundt det, eller trodde ikke det ville bli tatt tak i om de sa ifra.
– Hvis folk ikke ønsker å varsle må man gjøre noe med det. Hvilke varslingssystemer har man som folk opplever at fungerer? Det trenger vi å vite mer om, mener Jardim.
Et felt som trenger mer forskning
Rapporten Jardim har vært prosjektleder for, ble skrevet på oppdrag fra Barne- likestilling og familiedirektoratet (Bufdir).
– Vi har sett på de store, overordnede undersøkelsene på nasjonalt eller fylkeskommunalt nivå.
Forskerne har dessuten kun sett på de nyeste undersøkelsene, noe som også begrenser muligheten for å se på utviklingsmønstre.
– Har det vært vanskelig å finne undersøkelser som sier noe om seksuell trakassering? Flere forskere har etterlyst mer forskning om tematikken.
– Egentlig ikke. Unntaket er kanskje forskning på seksuell trakassering innen idrett og fritid, sier Jardim.
Hun mener også vi trenger mer kunnskap om hva som skal til for å få dem som blir trakassert til å faktisk varsle om det.
– Hvis man ønsker at folk skal varsle, må man finne ut hvilke varslingssystemer som fungerer.
– Seksuell trakassering er fortsatt et omdiskutert begrep. Hvordan har dere forstått det?
– Vi har forholdt oss til hvordan det er definert i likestillingsloven. Noen vil sikkert være uenige, men det er slik vi har gjort det.
I Likestillings- og diskrimineringsloven er uønsket seksuell oppmerksomhet definert som trakassering «dersom den har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».
Definisjonen får også konsekvenser for hvilken forskning de har sett på i rapporten sin. Vi utelot spørreundersøkelser og spørsmål som vi mener faller under kategoriene grove seksuelle overgrep eller krenkelser og voldtekt i henhold til straffeloven, forteller Jardim.
Kvinner i serviceyrker og helsesektoren er blant de mest utsatte
Jardim er samtidig klar på at det er visse begrensninger i bestillingen av rapporten. FHI-forskerne har forholdt seg mest til overordnede undersøkelser. Det betyr at de for eksempel ikke vet så mye om forholdet mellom den som trakasserer og den som blir trakassert.
– En ting som er interessant at det nesten alltid er det motsatte kjønn. Det er flest menn som trakasserer. Men når menn blir trakassert, er det oftest kvinner som gjør det, sier Jardim.
Også blant menn er de yngre mest utsatt.
Det dreier seg som regel ikke om trakassering kolleger imellom, forteller hun. Dette sier også noe om hvilke yrker som er mest utsatt, der hotell- og servicebransjen, helse og omsorg, sikkerhetsbransjen (herunder forsvaret) og media er blant dem som havner på topp.
Den store variasjonen mellom yrkene overrasket også forskerne. Hvorfor er det slik?
Blant yrkesgruppene som rapporterte om særlig høy forekomst av seksuell trakassering var de som arbeidet med pasienter, brukere, kunder og gjester. Man kan også legge til at både hotell- og servicebransjen, og helse og omsorg, er kvinnedominerte yrker.
Omtrent 20 prosent av de ansatte som hadde deltatt i undersøkelsene, hadde opplevd trakassering på jobb. Til sammenligning var andelen kun én prosent blant ingeniører – et yrke der kvinneandelen er lav.
Jardim skulle gjerne fordypet seg mer i dette og hvordan og hvorfor det er forskjeller i trakassering mellom ulike grupper.
– Hvis jeg kunne ha valgt, hadde jeg fulgt opp med en rapport om de ulike yrkene, tror jeg. En kunne også sett på om noen grupper er mer utsatte enn andre, også blant de helt unge, sier Jardim.
Det trengs flere tiltak
I 2019 ble det gjennomført en kartlegging av seksuell trakassering i akademia. Ragnhild Hennum er dekan ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, samt leder av Kif-komiteen (Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning). Hun har engasjert seg i spørsmålet i egen sektor.
– 2019-undersøkelsen var den første omfattende kartleggingen for sektoren. En oppfølgingsundersøkelse, om for eksempel fem år, hadde vært bra, sier hun.
Siden den gang er det gjort flere tiltak ved de ulike institusjonene. Noen har gjennomført kampanjer eller for eksempel lederkurs som har satt seksuell trakassering på agendaen. En ny undersøkelse kan kanskje si noe om disse har hatt noen effekt, mener Hennum.
– I tillegg vil det være en påminnelse for alle i sektoren vår om at vi har nulltoleranse for trakassering, sier hun.
Denne undersøkelsen så dessuten også på diskriminering på andre grunnlag, som for eksempel legning, funksjonsnedsettelse eller rasisme.
Hennum sier at de fleste som arbeider med seksuell trakassering som felt, heller ikke vil finne noe nytt i FHI-rapporten – det er en metaundersøkelse der undersøkelsene som inngår er kjent fra før.
– Forskjellene mellom yrkesgruppene har kommet fram gang på gang blant annet i SSB sin statisikk. Det er selvfølgelig sterkt beklagelig at for eksempel kvinner i helseprofesjonene og serveringsbransjen er så utsatt som denne undersøkelsen viser, men tallene har vært like over tid og er godt kjent, selv om det er sterkt beklagelig at kvinner i restaurantbransjen er så utsatte.
– Tilsvarende har vi sett i flere ungdomsundersøkelser at det starter så tidlig. Det viser at vi må starte jobben tidlig.
Selv om Hennum mener det trengs mer forskning på seksuell trakassering i arbeidslivet, er hun like opptatt av praktiske tiltak.
– Vel så viktig er det å jobbe med praktisk beskyttelse og tiltak ute på de arbeidsplassene hvor man ser at kvinner er utsatt, forteller Hennum.
– Dette har vært kjent i mange år.
Denne artikkelen ble først publisert i Nyhetsmagasinet Kilden. Les originalen her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
