Sinne er et bedre virkemiddel for mannlige advokater enn for kvinnelige. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Sinne er et bedre virkemiddel for mannlige advokater enn for kvinnelige. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Kvinnelige advokater tapte på å vise sinne

I et amerikansk eksperiment ble sinte, mannlige advokater oppfattet som bestemte og kompetente mens de kvinnelige ble oppfattet som ubehagelige og lite effektive.

Published

I en stille rettssal går advokaten opp til talerstolen for å holde den avsluttende talen sin, den såkalte prosedyren. Den tiltalte er beskyldt for å ha drept sin kone med kniv.

«Han slo henne i ansiktet», sier advokaten og slår knyttneven i talerstolen.

«Og etter å ha drept henne flyktet han fra åstedet og lot ettåringen være igjen alene sammen med liket av sin mor.»

Saken og prosedyren er ekte, men advokaten spiller et skuespill.

Det hele ble nemlig rekonstruert i et vitenskapelig forsøk for å finne ut av hvordan advokater bruker følelser når de prosederer og hvordan vanlige folk reagerer på det.

Forsøket gikk ut på at seks advokater opptrådte med en forsvarstale fra en ekte amerikansk rettssak der de brukte sinne som virkemiddel for å overbevise juryen. Tre av dem var menn, tre var kvinner.

Det viste seg at kjønnet påvirket hvordan advokatene ble oppfattet når de uttrykte følelser og avgjorde om ble sett på som flinke eller ikke.

Menn er kompetente, kvinner er hysteriske

Både menn og kvinner i juryen mente de sinte mannlige advokatene virket bestemte, fulle av kraft og kompetente. På den andre siden mente de at de kvinnelige advokatene var skingrende, hysteriske, ubehagelige og ineffektive.

– Det er forventet av en god advokat at hun skal vise tradisjonelle mannlige karakteristikker i rettssalen – sinne, aggresjon og makt. Men det som skjer, er at menn drar fordeler av det, mens kvinner blir straffet for det, sier Jessica Salerno, professor ved Arizona State University i en pressemelding.

– I rettssaker er det vanlig at advokater uttrykker følelser. I hvert fall i en rettssak der et grusomt mord har skjedd, sier forskeren.

Men det er nok vanligere i amerikanske rettssaker enn i de norske, i hvert fall hvis vi skal tro populærkulturen. Hvem husker vel ikke all dramatikken og føleriet i advokatserien Ally McBeal på nittitallet. Eller Atticus Finchs overbevisende forsvarstale i filmklassikeren To kill a mockingbird.

Forskerne argumenterer for at populærkulturelle fremstillinger, som for eksempel The People vs. OJ Simpson, bidrar til at folk forventer at advokater skal vise følelser, sinne og engasjement også i virkelige saker. Hvis de ikke gjør det, kan det får dommere og jurymedlemmer til å tro at de ikke bryr seg.

– Vi ser flere ganger i retten at advokater skaper dramatikk ved å vise følelser. Folk forventer at de uttrykker seg på denne måten. Og disse forventningene gir menn suksess, mens det slår dårlig ut for kvinner, sier Salerno.

Like sinte, men ikke like effektive

I dette tilfellet ble prosedyren vist på en skjerm foran et testpanel. Forskerne samlet omtrent 700 personer som delte hva slags inntrykk de fikk av advokatene og om de ville ha ansatt dem.

– Vi spurte deltakerne om hvor sinte de trodde advokatene var, sier Salerno.

– De mente de var cirka like sinte alle sammen, uavhengig av om det var mann eller dame. Men dessverre viser det seg at deltakerne mente de mannlige advokatene var mer effektive og flere ville heller ansette dem enn de kvinnelige.

Det var ingen forskjell på meningene til kvinner og menn i deltakerpanelet.

– Dette får uheldige langtidsvirkende konsekvenser både for karrieren til de kvinnelige advokatene og for det juridiske systemet vårt, sier forskeren.

Opplever ingen forskjellsbehandling

Forsvarsadvokat Heidi Ysen ved Advokatene Sigmond og Ysen mener hun ikke opplever dette i sin hverdag i strafferetten.

– Jeg kan bli sint eller opprørt i en rettssak, sier hun.

– Da kan jeg bli litt irritert på meg selv etterpå, at jeg hisset meg opp. Men jeg føler ikke at dette blir sett på som noe negativt.

Hun mener heller ikke at hun kommer dårligere ut enn sine mannlige kolleger som viser de samme følelsene.

– Det gjør ikke noe å bli lei seg eller vise engasjement i en rettssak. Det må man. Vi som advokater blir jo også berørt av handlingene som omtales i retten. Det gjelder for både menn og kvinner, sier hun.

Ysen har blant annet vært forsvarsadvokat for Veronica Orderud og for drapssiktede i Sigrid-saken.

Følelser avgjør i voldtektssaker

Det er ikke første gang forskere har studert hvordan vi oppfører oss i en rettssal.

En studie av norske voldtektssaker viser at både advokater, dommere, politifolk og jurymedlemmer lar seg påvirke av hvilke følelser ofrene uttrykker.

Her lagde også forskerne konstruerte rettssaker for et publikum. De brukte trente, men ikke kjente skuespillere. Publikum var både fagpersoner og lekfolk.

Studien viser at oppførsel, følelser, smil, gråt, tristhet og positivitet har stor betydning for utfall i voldtektssaker.

De som opptrer annerledes enn det vi forventer, risikerer å bli sett på som en outsider eller lite troverdig. Et voldtektsoffer som smiler under rettssaken risikerer for eksempel ikke å bli trodd.

Referanse:

Jessica M. Salerno m.fl: Closing with Emotion: The Differential Impact of Male versus Female Attorneys Expressing Anger in Court. Law and Human Behavior. 25. juni 2018.