Det blir tradisjonelt betraktet som litt udannet å la følelsene styre stemmegivningen. Den gode, demokratiske borgeren følger med i samfunnsdebatten og avgir sin stemme på et velopplyst og rasjonelt grunnlag, snarere enn å la seg styre av opportunistiske og karismatiske partiledere.

Men ny dansk forskning viser at nettopp følelser kan være det som får oss til å leve opp til forestillingen om idealborgeren.

– En følelse som engstelse gjør oss ofte mer opplyste. Hvis vi er usikre, bekymret – engstelige – har vi en tendens til å søke mer kunnskap og tenke mer over problemet, sier Else Marie Holm, som har forsvart doktorgradsavhandlingen Emotions as Mediators of Framing Effects ved Aarhus universitet.

Engstelse er et tveegget sverd

Det viser seg nemlig at engstelse gjør oss usikre på holdningene våre og får oss til å tenke oss om på nytt. For å redusere usikkerheten vil vi forsøke å få ny informasjon om emnet. Med andre ord oppfører vi oss mer rasjonelt.

Men det er bare engstelse som har denne effekten; andre følelser har andre effekter.

I avhandlingen sin undersøker Holm hvordan følelser påvirker vårt politiske ståsted, og om følelsene kan manipuleres.

Men engstelse er en farlig følelse for politikere å manipulere fram, fordi man ikke kan være sikker på hva velgeren vil gjøre når vedkommende har samlet mer informasjon.

– For politikeren er engstelse et tveegget sverd, for det kan føre til annen holdning enn den han eller hun ønsker. I den virkelige verden kan engstelse føre til at man søker informasjon fra motstanderen, sier Holm.

Forskeren har undersøkt følelsers innflytelse på velgernes politiske beslutningsprosess.

– Følelser er oversett i litteraturen om vinkling av politisk kommunikasjon. Det finnes mye litteratur om følelser og mye om vinkling, men svært lite om hvordan politisk kommunikasjon via følelser påvirker folks politiske holdninger, sier Holm.

Unge menn eller liten jente

For å undersøke dette har Holm utført tre eksperimenter der hun manipulerte testpersonenes følelser.

– Ved å legge vekt på forskjellige ting innenfor samme rammen, for eksempel avviste asylsøkere, kunne jeg kontrollere hvilken retning testpersonenes følelser gikk i. Følelsene våre blir ofte påvirket av bestemte situasjoner, og ved å justere budskapene kunne jeg framkalle sinne eller empati, sier Holm.

I den ene undersøkelsen skulle testpersonene ta stilling til spørsmålet om avviste asylsøkere ved å lese en avisartikkel. Avhengig av om teksten fokuserte på unge menn eller en liten jente, følte testpersonene sinne eller empati.

Men Holm oppdaget også at hun, ved å justere små detaljer i artiklene, kunne påvirke følelsenes intensitet. Testpersonene ble sinte over avviste asylsøkere som under dekke av å være på flukt ville utnytte velferdssamfunnet; og de ble svært empatiske over en liten jente som ikke bare hadde flyktet fra krig og forfølgelse, men også opplevde å bli avvist i Danmark.

Helseforsikringer som eksempel

Holm foretok tilsvarende undersøkelser om helseforsikringer og holdningen til taket på sosialhjelpen.

– Jeg kunne få folk til å bli mer empatiske ved å gjøre den fattige til en mor som hadde problemer med å få endene til å møtes. Men de ble enda mer empatiske hvis det var en enslig mor som ikke hadde råd til å kjøpe varme sko eller gaver til sin lille datter. Det gir et stikk i hjertet på folk når det blir konkret, forteller Holm.

Sinne og empati spiller en viktig rolle ved fordelingspolitiske spørsmål.

– Sinne og empati har direkte konsekvens for folks holdning. Hvis velgerne blir sinte over unge, avviste asylsøkere, avspeiler det seg direkte i holdningen deres, og omvendt hvis de fatter sympati for en liten jente, sier Holm

Kunne frambringe engstelse i eksperiment

Men den tredje følelsen, engstelse, fører til rasjonell tenkning.

– Engstelse betyr mye i amerikansk valgkamp, hvor man angriper motstanderne personlig, og det kan ha avgjørende betydning i forhold til boligeiere her hjemme. Denne følelsen skaper en kognitiv beslutningsprosess.

– Engstelse styrker idealet om den gode borgeren i demokratiet. Det gjør at man kan punktere myten om følelser et problem i demokratiet, sier Holm, som i dag er analytiker i Region Syddanmark.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Referanse:

Emotions as Mediators of Framing Effects