Følelser avgjør i voldtektssaker

I rettsaker eller politiavhør kan inntrykk av følelser være avgjørende for utfallet. I voldtektssaker lar både fagpersoner og lekfolk seg styre av hvordan ofrene oppfører seg.

Published

Hva skal til for at et vitne blir trodd? Hva fører til at en tiltalt blir dømt?

Utenomrettslige faktorer som oppførsel, følelser, smil, gråt, tristhet og positivitet har stor betydning for utfall i voldtektssaker, viser en ny doktoravhandling i psykologi.

- Man blir forført av sine stereotype oppfatninger om hvordan et voldtektsoffer skal være, sier stipendiat på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Guri C. Bollingmo.

Onsdag 19. desember disputerer hun og Ellen Ottesen Wessel over avhandlingen Det emosjonelle vitnet - en studie av troverdighetsvurderinger.

Arbeidet viser at forestillinger om hvordan tiltalte og ofre skal og bør oppføre seg, i stor grad styrer forventninger og vurderinger av vitnemål i rettsaker.

De som opptrer annerledes enn det vi forventer, risikerer å bli sett på som en “outsider” eller lite troverdig. Et voldtektsoffer som smiler under rettsaken risikerer altså ikke å bli trodd.

Vold ikke viktig

Psykologene framførte konstruerte voldtektsrettssaker for et publikum. De brukte trente, men ikke kjente skuespillere. Publikum var både fagpersoner og lekfolk.

Situasjonen var en voldtektsituasjon, der en dame har en gammel bekjent på middag og de deler en flaske vin. Tilhørerne fikk fremstilt én av to versjoner av et hendelsesforløp.

I det ene scenarioet utvikler situasjonen seg voldelig, etter at mannen gjør tilnærmelser, i den andre aksepterer hun framstøtene hans, men sier til slutt nei.

Hvorvidt voldtekten skjedde med eller uten bruk av fysisk tvang, er ikke avgjørende for hvor troverdig et voldtektsoffer virker, viser avhandlingen.

Voldtektsofre som ikke har blitt slått eller skadet, blir altså fortsatt trodd. Problemet er at de tekniske bevisene ofte vil stå svakere.

Gråt = troverdighet

Det som kanskje er mer overraskende, er i hvor stor grad vi lar oss lure av følelsesmessige inntrykk.

Forsøkspersonene fikk se én av tre forskjellige forklaringer, der kvinnen enten var trist og gråt, opptrådte nøytralt og behersket, eller var litt mer positiv og smilte underveis i forklaringen.

- Det viser seg at hvordan vitnet forklarer seg står sentralt i voldtektssaker der det ofte mangler tekniske bevis. Troverdigheten av vitneforklaringen blir svært sentral, forklarer psykologistipendiatene.

Alle “trodde på” den gråtende kvinnen. Når det gjaldt vurderingen av skyldspørsmålet for den anklagde, var det litt forskjell på det voldelige og det ikke-voldelige overgrepet.

- Vi har forventninger om at et voldtektsoffer skal være trist og fortvilet, sier Bollingmo.

Gale inntrykk

Forventningene vi har til hvordan et “ekte” voldtektsoffer oppfører seg, trenger ikke stemme med virkeligheten, mener de to psykologene.

Forskjellige personer takler traumatiske opplevelser som en voldtekt på forskjellige måter.

- Folk som har opplevd traumatiske situasjoner, reagerer kanskje på mange forskjellige måter. Det finnes ikke én reaksjon som er riktig for å klare å håndtere situasjonen, sier Bollingmo.

Et annet problem er at det gjerne har gått en viss tid mellom en voldtekt og selve rettsaken.

- Man kan ha bearbeidet ting i mellomtiden. Men hvis folk - lekfolk eller dommere i en rettssak - har forventninger om et trist og fortvilet vitne, og ikke får den forventningen de regner med, minsker det deres tiltro til vitnet, sier Bollingmo.

Politifolk lar seg lure

Også fagfolk lar seg påvirke, blant annet politifolk i forhør. Kvinner som gråter og virker fortvilet, har større sjanse for å bli trodd i politiavhør enn en som opptrer rolig og behersket.

Med andre ord er det mulig at voldtektsofferets oppførsel kan være med på å avgjøre i hvilke tilfeller det blir tatt ut tiltale, slik at saken kommer til retten.

- Vi kan konstatere at politi har de samme reaksjonene som lekfolk. Det har en konsekvens for avhør, og hvilke faktorer politifolk lar seg påvirke av. Det ser ut som fagfolk er bevisste på sine egne forventninger til emosjonell adferd, tror Bollingmo.

Mens politifolk lar seg påvirke på samme måte som ikke-faglærte, ser dommere ut til å la seg påvirke av gråt og tristhet i mindre grad. Psykologene tror det skyldes at de er trent til å jobbe på en annen måte.

- Vi tror det kan ha å gjøre med at de har en annen funksjon, og tar avgjørelsene på et annet grunnlag. De forholder seg til reglene, sier Bollingmo.

Rokker ikke ved rettsvesenet

Stipendiatenes funn rokker likevel ikke ved tilliten til norsk rettsvesen generelt. Voldtekt er spesielt, og kan ikke sammenlignes med biltyveri eller narkotikasmugling.

- Vi kan ikke si at dette er generaliserbart, understreker Bollingmo.

Stipendiatene planlegger flere undersøkelser, som kanskje kan gi flere svar om hvordan følelser virker inn på jusen.

De ønsker en sterkere bevissthet blant fagfolk, om hvordan vi lar oss påvirke av følelser.

- Vi må være forsiktige med å si at dette er en svakhet, men det fins et forbedringspotensiale ved å gjøre lekfolk og fagpersoner oppmerksomme - og mer bevisste på at effekten av følelser er tilstede.

Selv om vi lar oss lure av forventninger om gråtende og triste kvinner, får de fleste rettet opp slike vurderinger når de diskuterer saken med flere.

- Hvis du får muligheten til å diskutere saken i en gruppe, og blir gjort oppmerksom på hvordan du reagerer på følelsesmessige inntrykk, flater effekten ut.