Rettssaken mot mannen i norgeshistoriens mest omfattende straffesak starter 16. april.

Ikke bare skal den siktede få forklare seg, med kanskje så mye som en ukes samlet taletid. Han kan også komme til å bli intervjuet i en utenlandsk TV-kanal.

Terroristen får hele verden som sin scene. Hva kan vi vente oss når straffesaken begynner? Hva slags retoriker er han?

Følelser, fornuft og moral

Retorikk er læren om talekunst, også noen ganger kalt “kunsten å overbevise”. Retorikkens tre viktigste virkemidler er pathos (følelser), logos (fornuft) og ethos (moral) i budskap og framføring.

Thea Selliaas Thorsen ved NTNUs Institutt for historie og klassiske fag er ekspert på klassisk retorikk og diktning. Hun beskriver hvilke virkemidler som står til rådighet for den som er i lignende situasjoner – hvis slike finnes:

– Sterkt ladede ord og uttrykk. Emosjonelle ord som hat og kjærlighet. Men også symbolske og ideologiske ord. Det er vanlig fra personer som har ordet i sin makt og grusomme gjerninger på samvittigheten.

– De ladede ordene handler ikke så mye om hvem som elskes og hates, men hva han gjør og hvorfor, som «Det er av kjærlighet til mitt folk at jeg har drept.» De fleste av dem terroristen henvender seg til, oppfatter handlingene og synspunktene som så motstridende sunn fornuft, at han finner det tjenlig å uttrykke seg paradoksalt:

«Det var grusomt, men nødvendig», sier Thorsen.

Emosjonell forsvarstale

Forsvarstalen er en egen sjanger i retorikken som kan inneholde elementer fra de andre taletypene, det vil si den rådgivende talen, den dømmende talen og hyllingstalen.

– Vi får anta at Breivik ønsker å framføre en forsvarstale. En slik tale kan inneholde elementer fra alle de andre taletypene. Ettersom få deler terroristens ståsted, er det sannsynlig at han forsøker å få andre til å innta sitt ståsted.

– I retorikken kalles denne kunsten captatio benevolentiae, det vil si å fange noens velvilje ved hjelp av svært sterke virkemidler, gjerne med ord og uttrykk som spiller på identitet og frykt: Vi er norske. Det ikke-norske vil utslette oss, sier Thorsen.

Terroristen refererer stadig til at han er i krig.

– Krigsretorikken benytter seg ofte av pathos, det vil si et høystemt og emosjonelt språk.

Vil ikke høre på ham

Thorsen mener at manges motvilje mot å la Breivik snakke offentlig ikke handler om frykt for hans retoriske evner, men fordi han gjennom sine handlinger og tekster allerede har uttrykt seg for mye.

– Han tvang på oss disse ytringene. De var mer enn tydelige. Ingen har interesse av mer av det samme. Dessuten bestemmer vi selv om vi vil høre på ham eller ikke. Mange av oss vil ikke, og vi velger å la være.

– Breivik selv har trolig har et sterkt ønske om å uttale seg offentlig. Dette er et ønske han verken har rett til eller bør få gleden av å få oppfylt, mener Thorsen.

Konsistent budskap

– Jeg er litt forbløffet over at Breivik får gi intervjuer, litt mindre over at en utenlandsk TV-kanal sier seg interessert, sier Asbjørn Dyrendal ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap, NTNU.

Dyrendal har forsket på konspirasjonsteorier og religiøs fundamentalisme og leste og kommenterte Breviks manifest få dager etter 22. juli. Også han har synspunkter på hva vi kan vente oss når Breivik står på scenen.

– Jeg tror vi får se og høre en ekstremt kontrollert person med et konsistent budskap. Han vil gjenfortelle hovedbudskapet i manifestet. Han vil forklare hvorfor det han gjorde, var nødvendig for å åpne øynene våre mot overløperne som vil ta oss. Grusomt, men nødvendig.

Men at terroristen bruker ordet «grusomt», må ikke forveksles med empati, mener forskeren.

– Han har neppe dårlig samvittighet. Med «grusomt» mener han hvordan andre vil bedømme handlingene. Selv later han til å mangle empati, og har også fortalt hvordan han manipulerer seg selv til så lite medlidenhet som mulig, sier Dyrendal.

Fremme egen ideologi

Roe Fremstedal ved Filosofisk institutt, NTNU er ekspert på etikk, ondskap, religionsfilosofi og eksistensialisme. På spørsmål om hvordan massemordere og krigsforbrytere opptrer i retten, svarer han:

– En del nekter å anerkjenne tribunalet eller retten. Mange opptrer likevel forbausende rolig og rasjonelt. Ofte vil de nedtone sin egen rolle og framstille seg som ubetydelige brikker i et større spill. Men dette vil neppe skje med Breivik.

At Breivik får snakke i sin egen rettssak, er vel bare rett og rimelig, så lenge det ikke sklir ut ved at retten brukes til talerstol for å fremme ideologien, mener Fremstedal.

– Men at han vil forsøke å fremme egen ideologi, er det vel liten tvil om ut fra det han skriver i manifestet.