Betaling med mobilen er en av de første, store NFC-tjenestene som kan sparke fart i utviklingen på feltet. (Foto: Eric Risberg Credit/Ap)

Når kan vi starte bilen med mobilen?

Nå kan vi bruke mobilen både som bankkort, nøkler og busskort. Likevel har utviklingen av de nye tjenestene stått i stampe. Hvorfor det?

Det sikre elementet

Mobiloperatørene har et helt annet verdisystem når det gjelder utsteding av kort, sammenlignet med plastkortene vi er vant til fra banken, butikken eller busselskapet. Teknologisk er det dessuten komplisert å få så mye forskjellig til å spille sammen.

I dagens telefoner settes det inn en liten brikke fra mobiloperatøren kalt et Universal Integrated Circuit Card (UICC). Dette er en liten datamaskin som du får på lån. Det vi kaller SIM-kortet har blitt et lite program som kjører her. UICC-brikken inneholder telefonens sikre element.

For at tjenester med nærfeltskommunikasjon skal fungere, må det sikre elementet, NFC-brikken og telefonens applikasjoner virke sammen. Fordi NFC-kretskortet kan kommunisere direkte med det sikre elementet, kan telefonens operativsystem og applikasjoner likevel holdes utenfor når sensitive data skal sendes.

 

I disse dager lanserer Telenor betaling med mobilen gjennom applikasjonen Valyou. Dette er en av de første store, norske tjenestene som vil ta i bruk mobiltelefonenes teknologi for såkalt nærfeltkommunikasjon (NFC).

Teknologien lar enheter utveksle små datamengder over kort avstand, og finnes i alle nye mobiler. Kort fortalt kan starte bilen, stille vekkerklokka eller betale på bussen ved å holde eller sveipe mobilen inntil en terminal eller et NFC-merke i omgivelsene.

På markedet siden 2006

NFC-teknologien kan virke mellom telefoner eller mellom telefoner og NFC-merker, eller mer avanserte terminaler.

NFC-merkene har en liten antenne som henter strøm fra magnetfeltet til telefonen som kommer nær nok.

Sigmund Akselsen er seniorforsker ved Telenor Forskning og Utvikling. (Foto: Telenor)

Teknologien er ikke ny, og hører til i familien RFID, eller radiofrekvensidentifikasjon. Første NFC-telefon kom fra Nokia i 2006, men utviklingen har gått sakte. Apple kastet seg ikke med før i år.

– Mangel på tjenester og følgende liten etterspørsel etter teknologien førte til en vranglås-situasjon der ulike aktører har ventet på hverandre, forklarer Sigmund Akselsen, som leder forskningsprosjektet NFC City og er seniorforsker ved Telenor Research.

– Her er alt i spill. Vi har store, globale aktører som vil på banen, og vi har norske aktører. Tjenestene er så mangefasetterte at suksessen står og faller på aktørenes evne til å samarbeide, sier Dag Slettemeås, forsker og stipendiat ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) – en av partnerne i prosjektet.

Vranglås

Teknologien kan erstatte både bankkort, lommebok, nøkler og busskort med telefonen. Bare fantasien setter grenser for mulige informasjonstjenester.

Omtrent 60 studenter i Tromsø har nå prøvd ut alt fra mobilbetaling til nøkkelfrie studenthybler, som en del av forskningsprosjektet NFC City.

De fikk også bruke NFC-merker hvor de kunne sjekke inn i kantina eller på studenthuset, med informasjon om dagens meny eller kveldens program.

Dag Slettemeås er forsker og stipendiat ved Statens institutt for forbruksforskning. (Foto: SIFO)

I tillegg fikk de leke seg med teknologien og programmere egne NFC-merker.

Et merke på nattbordet kunne for eksempel stille mobilens vekkerklokke. Et annet merke kunne legge inn passordet til hjemmets trådløse nettverk. En tredje sendte SMS til bilen for å starte motorvarmeren. Selve programmeringen var så enkel at studenten lærte seg det i løpet av kort tid.

Eksperimentet har også vist hvordan teknologien kan få mobilen til å si samiske ord når den er i nærheten av et NFC-merke, for eksempel på en plansje. Dette har vært testet med samiskspråklige barn i en ikke-samisk barnehageavdeling.

– Dynamisk, oppdatert og tilpasset

NFC-tjenestene må også være smart. På treningsstudioet til studentene var det en anatomiplakat hvor studentene kunne holde mobilen inntil muskelgruppene og få tips til øvelser. NFC-merker på selve apparatene utløste treningsvideoer.

– Det var interessant til å begynne med, men etterhvert kom behovet for mer dynamisk innhold, sier Akselsen.

Studenter ved Institutt for informatikk ved UiT var med å utvikle treningsguiden som ble testet i prosjektet. Fra venstre ser du Aleksander Svendsen, Simon Nistad, Jan-Ove Karlberg, Martin Ernstsen og Erik Krane Langhaug. (Foto: Universitetet i Tromsø)

Dette kan være enkelt å få til i noen sammenhenger, for eksempel med NFC-merker på busstoppene som gjør at mobilen henter informasjon om neste buss som er interessant for akkurat deg akkurat da. Slettemeås ved SIFO forteller at prosjektet har gitt god innsikt i hva som kan fungere.

– Tjenestene må være dynamiske, oppdaterte og tilpasset brukernes behov. Dette er veldig stedsspesifikke tjenester, hvor man bruker mobilen i nærmiljøet og trenger noe der og da. Da må det gå kjapt. Siden tjenestene skal erstatte tradisjonelle måter å gjøre ting på, må det enten føles bedre, lettere tilgjengelig, eller gå raskere, sier Slettemeås.

Busskort på mobilen var den mest populære tjenesten blant de som ble testet, selv om den ikke kunne gjøre det vanlige busskort kan, som for eksempel å fylle opp kontoen eller se hvor mye som står igjen.

Bilde fra et møte hvor studentene som testet ut prosjektets tjenester lærte å programmere sine egne tagger. (Foto: Telenor)

Akselsen tror den fastlåste situasjonen i markedet for NFC-tjenester nå er i ferd med å løsne, spesielt fordi Apple endelig kom med NFC-teknologi i iPhone 6. Lanseringen av Valyou kan også sette fart på norske leverandører av tjenester med nærfeltkommunikasjon. De må være forberedt på en krevende prosess.

Personvern

Etterhvert som tjenestene dukker opp, vil også utfordringene mot personvernet bli mer synlige. For Andersen og kollegaene ved UiT er dette et av de mest interessante temaene å forske videre på. Forskerne ved SIFO ser også på dette som et veldig viktig punkt.

– I et samfunns- og forbrukerperspektiv vil personvern være en kjerneutfordring for alle fremtidige digitale tjenester, sier Slettemeås.

NFC City har hatt fokus på hvordan øke kvaliteten og informasjonsinnsamlingen om brukerne for å kunne tilby bedre kontekst for applikasjonene, og dermed mer individuelt tilpassede tjenester. For forskningsformål ble all bruk av tjenestene registrert.

– I vårt neste prosjekt skal vi se på personlig tilpassede tjenester og dette med å lage brukerprofiler på en måte som ivaretar personvernet. Det er utrolig hvor mye informasjon du kan samle om ulike brukere. Dette kan brukes til å lage bedre tjenester, men det er et overvåkningsperspektiv her også. sier Andersen.

Akselsen i Telenor tror brukerne er i stand til å veie privatlivet opp mot deling av informasjon for å få bedre tjenester.

– Det er en avveining for hver enkelt om gevinsten ved å bruke en tjeneste gjør det ok å dele data. Telenor er en aktør som er helt avhengig av tillit hos kundene, og vi ser det som vårt ansvar å både være transparente når vi bruker kundedata og å behandle disse svært forsiktig, sier prosjektlederen.

Powered by Labrador CMS