Forskningsrådet har nylig levert en nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi (nanoVT). Strategien er laget av fagfolk innen fysikk og kjemi og har sterkt fokus på hvilke fantastiske muligheter denne teknologien har. Fokus på etiske og samfunnsmessige aspekter er sekundært. Hvorfor er det slik, og tør vi ta sjansen på at det går bra?

Som å stoppe tiden

Livssyn er menneskets syn på livet og meningen med det. Tro og håp er en nødvendig bestanddel av ethvert livssyn. Ragnar Fjelland er sivilingeniør i fysikk og professor i vitenskapsteori ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen. Vi spør ham om troen på vitenskap og teknologi er et livssyn.

- Ja, i hvert fall et stykke på vei. Vi stiller i liten grad spørsmålstegn ved det tekniske fremskrittet. Det betraktes som en del av en utvikling, som vi stort sett betrakter som uavvendelig. Å stoppe denne, blir som å stoppe tiden. Vi er mer opptatt av hva som skjer hvis vi ikke følger med i utviklingen, sier Fjelland.

Et teknologisk imperativ?

- Det teknologiske imperativ sier at det som kan realiseres teknisk, skal realiseres. Imot dette kan det innvendes at den tekniske utviklingen naturligvis ikke går av seg selv. Det er menneskene som lager teknologien.

- Er det mennesket som kontrollerer teknologien, eller er det teknologien som kontrollerer oss?

- Det er vi som skal styre teknologien, men vi må ikke glemme at teknologien har visse iboende tendenser til å bli autonom, det vil si at den tilsynelatende får sitt eget liv.

Mister helhetsperspektivet

«Kunnskap er makt» sa Francis Bacon, og med det tenkte han fremfor alt på at vitenskap og teknologi skal gi oss makt over naturen. Det er altså teknologiens oppgave å øke vår kontroll?

- Det vi kan kalle den teknologiske tenkemåte, består i at vi isolerer, deler opp, og så setter sammen igjen på nye måter. Utviklingen har bestått i at vi deler opp i stadig mindre deler, og dermed øker vi vår kontroll. Med nanoteknologien kan vi kontrollere naturen på atomnivå. Når vi ser på utviklingen frem til i dag, så er det fantastisk hva vi har oppnådd. Men baksiden er at vi lett kan miste helheten og proporsjonene av syne, slik at teknologien får definere problemene og sette kriteriene for suksess.

Mer teknologi?

Listen over hvilke problemer nanovitenskap og nanoteknologien angivelig skal løse, er lang. Vi stiller spørsmålet om vi virkelig trenger mer teknologi. Fjelland sier ikke nei, men legger til:

- Jeg er ikke imot teknologi. Tvert imot er jeg for avansert teknologi. Men det er viktig ikke å miste helheten av syne. De fleste av verdens problemer i dag er ikke hovedsakelig tekniske problemer.

Økonomiens betydning

- Økonomiske forhold og konkurranse spiller også en viktig rolle i forsøket på å styre utviklingen?

- Ideen om at vi skal utvikle og styre teknologien for å ivareta menneskelige behov, er vanskelig å realisere i vårt kapitalistiske system hvor profitt ofte går foran menneskelige hensyn. Et typisk eksempel er våpenindustrien, der Norge også ønsker å ligge langt fremme i konkurransen. Men det er ikke flere og mer avanserte våpen, med eller uten nanoteknologi, som kan løse verdensproblemene.

Et verdivalg

Vitenskap og teknologi har gjennom historien utviklet seg innenfor rammene av det de gamle grekerne kalte den naturlige orden. Den omfatter vår livssyklus, nytte og skade og ikke minst personlig ansvar.

- Vitenskap og teknologi har til en viss grad frigjort oss fra naturens tvang. Vi kan bare tenke på noe så enkelt som anestesi. Hvis vi fikk valget mellom å trekke en tann med eller uten bedøvelse, er det neppe noen som ville være i tvil.

- Men moderne teknologi har gitt oss en del valg vi kanskje kunne vært foruten. Jeg kan jo ikke være sikker på hva jeg selv hadde gjort dersom jeg hadde dårlig hjerte og var avhengig av å få transplantert ett nytt. Ville jeg håpe på at en ungdom ble drept i en trafikkulykke slik at jeg kunne få nytt hjerte? Jeg tror livet - og døden - ville være lettere om jeg slapp dette valget.

Etisk debatt

Noen karakteriserer nano som den neste industrielle revolusjon. Dette krever en grundig etisk debatt. Den nasjonale strategien for nanoVT er laget av ekspertene; fysikere og kjemikere som arbeider innenfor nanoVT. Vi spør Fjelland hvem som skal avgjøre hva som er den riktige veien å gå.

- Generelt kan man si at prosessen må være så demokratisk som mulig. Men jeg vil spesielt fremheve det vi kan kalle arven fra Sokrates. Sokrates’ metode besto i å stille de tilsynelatende dumme spørsmålene, spørsmål som ekspertene ikke hadde tenkt over.

- Det er viktig å ha tiltro til alminnelige mennesker. Men det innebærer at ekspertene kan forklare dem hva nanoteknologi er på en slik måte at de forstår. Lekfolk kan bringe andre, og viktige, perspektiver inn i den etiske debatten. Ulike fagområder må også involveres, avslutter han.