Dramafaget er i ferd med å forsvinne i norsk skole. Samtidig viser stort internasjonal studie at dramaelever er mer innovative, bedre konfliktløsere og tryggere på å ta ordet i store forsamlinger.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskningsprosjektet DICE viser at ungdom som får teater og drama i undervisningen scorer bedre på en rekke områder sammenlignet med medelever som ikke får denne undervisningen.
Det internasjonale prosjektet har pågått i to år, og er gjennomført i 12 land med nesten 5 000 ungdommer i alderen 13–16 år som informanter.
Drama i skolen virker
– Elevene i gruppen som jevnlig deltar i aktiviteter innen drama og teater i undervisningen, føler seg tryggere i lesing, forståelse av oppgaver og i å kommunisere.
Det sier førsteamanuensis Kari Mjaaland Heggstad, prosjektleder for forskergruppen i Norge.
– At utdanningsministeren i EU, Jan Truszczynskiari, åpnet DICE-konferansen i Brüssel nylig, signaliserer at DICE og dramafaget blir tatt på alvor. Det håper jeg er en vekker for lokale og nasjonale skolepolitikere her Norge, sier Kari Mjaaland Heggstad. (Foto: Dag Ove Vareberg)
Dramaelevene viser også mer empati, takler bedre stress og er flinkere til å løse problemer. De trives bedre på skolen og liker skoleaktiviteter bedre enn den gruppen som ikke får dramaundervisning.
– Elever som får teater og dramaundervisning, er betydelig mer tolerante overfor både minoriteter og utlendinger. Dessuten er de mye mer aktive borgere ved at de viser mer interesse for å stemme og for å uttrykke meningen sin offentlig, understreker Heggstad.
– I tillegg viser DICE at gode dramapedagogiske verktøy kan utvikles for å nå kompetansemål som vanligvis ikke nås gjennom tradisjonelle skolefag, påpeker hun.
DICE og PISA
I oktober arrangerte Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon og dramaseksjonen en nasjonal forskningskonferanse i Bergen der hovedfunnene i DICE-prosjektet ble presentert.
Prosjektlederen for DICE, Ádám Cziboly, redegjorde for bakgrunnen til forskningsprosjektet og understreket at DICE er det første kvantitative forskningsprosjektet innen drama.
– Vi har forsøkt å komplementere PISA-undersøkelsen ved å måle ferdigheter som PISA ikke fanger opp. Håpet er at noen av de verktøyene vi har utviklet, kan bli implementert i PISA og andre forskningsprosjekter i tiden framover, sa Cziboly.
– Alt forskningsmaterialet ble samlet inn og analysert identisk i alle de 12 landene. Resultatene er derfor sammenlignbare, understreket prosjektlederen for DICE Ádám Cziboly. (Foto: Dag Ove Vareberg)
Finland satser på drama
– Det er selvsagt ærefullt å være det første landet som presenterer DICE-prosjektet. Men her er det mange som har løftet i flokk, ikke minst vil jeg framheve alle dramalærerne som har stilt opp og åpnet klasserommene for oss, sier Kari Mjaaland Heggstad.
Førsteamanuensis Stig A. Eriksson har også deltatt i den norske forskergruppen. Han påpeker at dramafaget i Norge kun er nevnt under samlebetegnelsen kunstfag i læreplanen.
– Det sier noe om statusen til faget i vårt skolesystem. Finland som gjør det bra i PISA-tester, har definert drama som eget fag i læreplanen.
– Det vitner om en forståelse av hvor viktig det er å utdanne hele mennesket, ikke ensidig satse på noen få såkalte kjernefag, understreker Eriksson.
Et av målene med forskningsprosjektet har vært å utvikle en publikasjon for skoleverket, lærere og dramapedagoger. Boken som heter Making a World of Difference, beskriver ulike dramapedagogiske praksiser innenfor drama og teater i undervisning.
DICE – Drama Improves Lisbon Key Competences in Education – er et internasjonalt prosjekt støttet av EU.
Dette toårige prosjektet er en flerkulturell studie der effekten av teater og drama i undervisningen ble studert på fem av åtte Lisboa- nøkkelkompetanser for læring.
5 nøkkelkompetanser: 1. Kommunikasjon som morsmål 2. Å lære å lære 3. Mellommenneskelig forståelse, flerkulturell forståelse, sosial kompetanse og medborgerskap 4. Entrepenørskap 5. Kulturelt uttrykk
Forskningen er gjennomført av tolv partnere: Ungarn (forskningsledelse), Nederland, Norge, Palestina, Polen, Portugal, Romania, Serbia, Slovenia, Storbritannia, Sverige og Tjekkia.
Alle forskningsmiljøene er ledende på feltet nasjonalt og internasjonalt, og representerer et bredt spekter innen formell utdanning og frivillige undervisningstilbud.
Den norske forskergruppen: Kari Mjaaland Heggstad (prosjektleder), Stig A. Eriksson og Kathrine Heggstad.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer
