Er du mye trøtt og sliten? Et av symptomene på cøliaki er nettopp trøtthet. Mange får nemlig dårlig opptak av vitaminer, kalsium og jern av sykdommen. De fleste har faktisk ikke vondt i magen.
Er du mye trøtt og sliten? Et av symptomene på cøliaki er nettopp trøtthet. Mange får nemlig dårlig opptak av vitaminer, kalsium og jern av sykdommen. De fleste har faktisk ikke vondt i magen.

– Mange går rundt med cøliaki uten å vite om det

Forsker mener fastleger og folk flest bør bli mer oppmerksomme på de mer diffuse symptomene på sykdommen.

Går du rundt og føler deg trøtt og slapp selv om du er uthvilt?

Har du mye ubehag i magen, uten at du forstår hva det kommer av?

Dette kan være symptomer på cøliaki. Nå finner forskere at mange kan ha sykdommen uten at de vet det.

Betennelse i tarmtottene

Cøliaki er en kronisk sykdom som gjør at du blir syk av proteiner som finnes i hvetemel, bygg og rug.

Når en som har cøliaki spiser mat som inneholder proteinet gluten, reagerer immunsystemet. Det fører til en betennelse som over tid ødelegger tarmtottene.

Tarmtottene er viktige for å ta til seg næring.

I dag er den eneste behandlingen å unngå gluten resten av livet. En pille som beskytter kroppen mot gluten, er nå testet ut med gode resultater. Men det vil ta tid før den kommer som en medisin mot cøliaki, skrev forskning.no om i 2021.

Minst fire ganger så mange

Forskere ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har nå analysert 56.000 blodprøver for å finne ut hvor mange som faktisk har sykdommen.

– Det er veldig få som har cøliaki som har fått en diagnose. Vi vet at det er minst fire ganger så mange som faktisk har cøliaki enn de som har fått stilt en diagnose, og vi oppdager mange som går med cøliaki uten å vite om det.

Dette sier forsker Eivind Ness-Jensen fast i et intervju med Norsk Cøliakiforening. Han er hovedansvarlig for studien.

Høyere forekomst enn antatt

Tidligere har forskere anslått at mellom 1 og 2 prosent av befolkningen har cøliaki.

Når forskerne ved HUNT analyserer et stort antall blodprøver, undersøker de bare prøver fra folk som ikke har en diagnose. Da finner de utslag i mellom 1 og 2 prosent av disse prøvene.

Hvis de legger til de som allerede har en diagnose, ser det ut som om forekomsten begynner å nærme seg 2 prosent, forteller forskeren.

Disse tallene er imidlertid ikke kvalitetssikret og blir offentlige først i høst.

Første gode oversikt over forekomst

De fleste tidligere studier på cøliaki er kun gjort på personer med kjent sykdom og ikke i en hel befolkning fulgt over tid.

HUNT-undersøkelsen vil bli den første studien som kan gi en oversikt over forekomsten av cøliaki i en befolkning.

Samtidig har de brukt data og prøver fra mer enn 30 år tilbake i tid for å studere sykdommen.

HUNT startet allerede i 1984. Det er analyser fra den fra fjerde HUNT-undersøkelsen fra 2017-2019 som pågår nå.

Vevsprøver fra tarmen

Når en blodprøve i forskningsprosjektet gir utsalg på cøliaki, kontakter forskerne den personen som har gitt den prøven.

Vedkommende blir da kalt inn til en videre undersøkelse med gastroskopi. Under undersøkelsen tas det vevsprøver fra tolvfingertarmen. Etter denne undersøkelsen kan det stadfestes eller avkreftes om personen har cøliaki.

Mange av dem som blir kontaktet, har gått lenge med ulike plager, forteller Ness-Jensen forteller til Norsk Cøliakiforening.

De fleste har ikke vondt i magen

De fleste har vært plaget av trøtthet og slapphet.

Det er også typisk at de har jern- og vitaminmangel, forteller han.

De fleste har verken hatt vondt i magen eller diaré.

Ness-Jensen er opptatt av at fastleger og folk flest bør bli mer oppmerksomme på de mer diffuse symptomene på sykdommen.

Han ser at det er flere fastleger som tester for cøliaki. Men som oftest gjør de det bare dersom pasienten har mageplager.

– Har du jernmangel, kan det også være tegn på sykdommen, sier han.

Flyttet kunnskapsgrenser

På slutten av 1980-tallet fant forskere ved Universitetet i Oslo ut hvilke gener som er involvert i cøliaki. Senere har de avdekket mekanismene for hvordan sykdommen virker i kroppen.

– Vi har god innsikt i sykdommen. Mange av våre funn er etterprøvd i mange andre laboratorier i verden og blir mye sitert i internasjonal forskning. Det gir oss tro på at vi har flyttet kunnskapsgrenser og at kunnskapen blir stående, sa Ludvig M. Sollid i et intervju med forskning.no i 2020.

Delvis arvelig

Selv om forskerne nå vet mye mer om cøliaki enn de andre autoimmune sykdommene, er det fortsatt mye de ikke forstår helt.

De vet at sykdommen delvis er arvelig. Alle med cøliaki har spesielle vevstyper, kalt HLA-DQ2 eller HLA-DQ8.

Men selv om du er født med en arvelig disposisjon for å få cøliaki, er det langt fra sikkert at du utvikler sykdommen.

Cøliakere blir født med et helt vanlig immunsystem. Men på et tidspunkt kan immunsystemet plutselig gå til angrep mot gluten. Hos de fleste skjer dette i barndommen, men hos mange stilles diagnosen først i voksen alder, forteller forskerne.

Forskningen deres har vist at når immunreaksjonen først har startet, så er sykdommen der – og du har den for livet.

Hvilke plager sliter folk med?

Eivind Ness-Jensen ved HUNT har nå gått i gang med en studie som dreier seg om å finne ut av hvilke plager voksne med udiagnostisert cøliaki sliter med.

Ness-Jensen ønsker også å finne svar på selve sykdomsutviklingen.

Hvorfor noen utvikler sykdommen og andre ikke, er fortsatt et lite mysterium.

Vi vet masse om genene som bidrar til sykdommen, og veldig mye om det som foregår når en først har fått den.

Men hvorfor er det noen med disse genene som utvikler sykdommen og andre ikke?

– Det vet vi lite om, sier Ness-Jensen i et intervju til Helse Nord-Trøndelag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS