Forskning.no og Sykepleien har blant annet spurt sykepleiere med doktorgrad hvor de jobber, hvorfor de tok doktograd og om deres forskning har hatt betydning.
Forskning.no og Sykepleien har blant annet spurt sykepleiere med doktorgrad hvor de jobber, hvorfor de tok doktograd og om deres forskning har hatt betydning.

Hundrevis av norske sykepleiere har tatt doktorgrad de siste årene, men hvor er det blitt av dem?

Sykepleiere disputerer sent og skulle gjerne ha forsket mer.

Sykepleiere som tar doktorgrad, nærmer seg gjerne femtiårsalderen før de er i mål. De aller fleste har forsket mer etter disputasen, men mange skulle gjerne ha forsket enda mer. Ofte er det tiden det står på.

Dette er noen av hovedfunnene fra en kartlegging forskning.no i samarbeid med tidsskriftet Sykepleien har foretatt blant sykepleiere som har disputert ved norske utdanningsinstitusjoner de siste syv årene.

258 disputaser

Behovet for kompetente undervisere ved universiteter og høyskoler, samt behov for ny og oppdatert kunnskap til et helsevesen i stadig endring, har gjort sitt til at mange sykepleiere sikter seg inn mot den høyeste graden i norsk akademia.

Det finnes i dag ingen offisiell oversikt over hvor mange sykepleiere som tar doktorgrad, men Sykepleien har klart å spore opp 258 av dem som har disputert ved et universitet eller en høyskole her i landet i perioden 2015 til 2022.

Disse ble invitert til å delta i en spørreundersøkelse, og denne artikkelen baserer seg på svarene.

Om undersøkelsen

  • Ved hjelp av ulike åpne kilder har tidsskriftet Sykepleien funnet frem til 258 personer med grunnutdanning i sykepleie som disputerte ved en norsk utdanningsinstitusjon i perioden 2015 til 2022.
  • En spørreundersøkelse ble sendt ut til de 258 ved hjelp av verktøyet Enalyzer.
  • Undersøkelsen varte fra 23. juni til 22. august.
  • 174 besvarte hele eller deler av undersøkelsen.

Voksne og erfarne

Sykepleiere er gjerne godt voksne og erfarne når de tar sin doktorgrad. I snitt var deltakerne i undersøkelsen 48,2 år ved disputasen. Dette er rundt ti år over landsgjennomsnittet for alle doktorander, ifølge tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

I 2015 var nemlig snittalder ved disputas for alle fagområder like under 38 år. 40 år om vi kun ser på medisin og helsefag.

I snitt oppgir deltakerne i undersøkelsen at de hadde 14 år med klinisk sykepleierpraksis bak seg før de påbegynte sitt doktorgradsarbeid.

Til sammenlikning var det i en spørreundersøkelse Nifu foretok i 2018 blant stipendiater med sykepleierbakgrunn, i snitt 18 år siden disse hadde fullført sin bachelorutdanning.

Jeg ligger nok på snitt når det gjelder alder, men skulle startet ti år før, selv om klinisk erfaring har vært en stor fordel i mitt prosjekt.

Fritekstsvar fra undersøkelsen

Vil utvikle seg faglig

Hva er det så som motiverer sykepleiere til å ta doktorgrad etter 10-15 år i yrket?

Med tanke på alt som skrives om frustrerende lønnsnivå, tøffe turnuser, underbemanning og belastningsskader, kunne man kanskje tenke seg at en del så doktorgraden som en vei vekk fra sykepleieryrkets mindre attraktive sider.

Spørreundersøkelsen gir derimot liten støtte til en slik hypotese.

Svarene indikerer derimot at den viktigste motivasjonen for sykepleiere til å ta doktorgrad er faglige utviklingsmuligheter. Hele 77,5 prosent oppgir at dette var svært viktig for deres beslutning.

Mulighet til å forske, å benytte egen kompetanse og å bidra positivt til samfunnet er også faktorer som rangeres høyt.

Lønn eller andre økonomiske gevinster er det derimot relativt få som lar seg lokke av. Under 30 prosent oppgir at dette var svært viktig for deres avgjørelse om å ta doktorgrad.

Heller ikke mulighet for å slippe turnus, mulighet for bedre arbeidsmiljø eller balanse mellom arbeid og privatliv kommer høyt på motivasjonslista. Under 8 prosent anser hver av disse faktorene som svært viktig for sitt valg.

Når det gjelder valg av problemstillinger for avhandlingene, oppgir sykepleierne oftest at de er motivert av kunnskapshull og egen interesse for tematikken. Begge disse faktorene vurderes som svært viktig for rundt 6 av 10 respondenter.

Finansieringsmuligheter spiller også inn, og 4 av 10 oppgir dette som svært viktig for deres valg av tema og problemstillinger.

Akademia viktigst

Ifølge Sykepleiens og forskning.nos spørreundersøkelse finansieres sykepleieres doktorgrader i stor grad av universitets- og høyskolesektoren. Det er også hit de fleste går etter kreeringen.

Omtrent halvparten av respondentene i undersøkelsen oppgir at deres doktorgrad er finansiert av universitet eller høyskole, mens rundt 1 av 3 er finansiert ved hjelp av midler fra sykehussektoren. Kun 3,2 prosent oppgir å ha mottatt kommunale midler.

I tillegg til økonomiske midler oppgir drøyt 4 av 10 respondenter at de har fått logistisk eller praktisk støtte til sitt doktorgradsprosjekt via andre aktører, da ofte i form av kontorplass eller tilgang til utstyr, pasienter og data.

Kombinasjonen forskning og klinisk arbeid ser ut til å være lite utbredt blant sykepleiere med doktorgrad, ifølge undersøkelsen.

Av respondenter som oppgir at de i dag har en arbeidssituasjon som innebærer noe forskning, er det kun 12 prosent som jobber klinisk ved siden av, mens over 80 prosent underviser.

De fleste sykepleiere med doktorgrad går ifølge undersøkelsen til jobber innen akademia. 6 av 10 respondenter oppgir at de for tiden har sin hovedstilling på universitet eller høyskole. Drøyt 2 av 10 jobber i spesialisthelsetjenesten.

Svært får av de spurte oppgir at de nå har sin hovedstilling innen kommunehelsetjenesten, bare 3,9 prosent.

Konsekvenser av forskningen

De fleste som har svart på undersøkelsen, rundt 7 av 10, mener at funnene fra deres doktorgradsavhandlinger har hatt betydning for pasienter, helsepersonell eller helsetjenestene på annet vis.

Når vi ber om utdypning i fritekst, dreier svarene seg ofte om at avhandlingen er møtt med stor interesse, har skapt oppmerksomhet om problemstillingen, samt at den blir referert til og formidlet videre på ulikt vis. En del viser også til endringer av klinisk praksis, rutiner og retningslinjer, økt samarbeid eller nye tiltak som direkte konsekvenser av doktorgradsarbeidet deres.

Hele 9 av 10 har krysset av for at funnene fra deres avhandling er brukt i annen forskning. Som oftest dreier det seg om siteringer og referanser i vitenskapelige artikler. Rundt 1 av 10 skriver i sine fritekstsvar at nye doktorgradsavhandlinger og andre forskningsprosjekter er igangsatt som følge av deres forskning.

Forskningen har blitt kommunisert til klinikere og har fått mye oppmerksomhet.

Fritekstsvar fra undersøkelsen

Jeg har blitt invitert til å undervise helsepersonell ved flere institusjoner som arbeider tett med problemstillingene forskningen min fordyper seg i.

Fritekstsvar fra undersøkelsen

Prosedyrer er endret. Faglige retningslinjer er oppdatert.

Fritekstsvar fra undersøkelsen

Skulle gjerne forsket mer

Et stort flertall av deltakerne i undersøkelsen oppgir at de har forsket mer etter fullført disputas. 33 prosent oppgir å ha en forskerstilling i dag, mens 56 prosent sier de har en arbeidssituasjon som innebærer noe forskning.

6 av 10 sykepleiere med doktorgrad oppgir at de gjerne skulle ha forsket mer enn de har gjort.

Fritekstsvar knyttet til dette spørsmålet indikerer at tidspress på jobben er det største hinderet for dem som ønsker å forske mer. Mange oppgir at andre oppgaver, da spesielt undervisning og annen oppfølging av studenter, spiser opp tilgjengelig tid.

En del peker også på utfordringer med finansiering. Noen få viser til egen alder og at de startet forskerkarrieren for sent.

Jeg er glad i å forske å skrive artikler, men det er tilgjengelig tid som begrenser dette.

Fritekstsvar fra undersøkelsen

Driftsoppgaver i utdanningen tar helt overhånd.

Fritekstsvar fra undersøkelsen

Krevende å søke om forskningsmidler når man ikke jobber i et forskningsmiljø.

Fornøyd, tross alt

Selv om mange altså uttrykker en viss frustrasjon over ikke å forske så mye som de skulle ønske, mener de aller fleste at de har hatt stor nytte av kompetansen de har opparbeidet gjennom doktorgradsarbeidet.

Et overveldende flertall ville også ha tatt doktorgrad dersom de kunne valgt på nytt, og rundt halvparten sier seg svært enig i at doktorgraden har gjort det mulig for dem å følge karrieren de ønsket.

Noe færre, men like fullt et flertall, er enige eller svært enige i en påstand om at flere sykepleiere burde ta doktorgrad.

Tidsskriftet Sykepleien eies av Norsk Sykepleierforbund, men er redaksjonelt uavhengig.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS