Kols gjør kroppen eldre

Pasientene som lider av lungesykdommen kols, risikerer at cellene blir slitt ned før tiden. Det avslører en ny studie.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kombinasjonen av lungevevets store overflateareal og den kraftige blodtilførselen øker risikoen for å stresse cellene når man røyker. Det kan føre til kols og skader på cellenes innebygde klippekort, telomererene. Telomerer forhindrer nedbrytning av kromosomene. Lengden har betydning for organismens levetid. (Foto: Colourbox)

Fakta:

Visse celletyper, som for eksempel kjønnsceller, kreftceller, celler fra primitive organismer som gjær og planteceller, som må gjennomgå mange celledelinger, inneholder enzymet telomerase, som kan danne nye telomerer.

Nedsatt lungefunksjon og lungesykdommen kols rammer ikke bare livskvaliteten her og nå – det kan også forkorte levetiden din ved å slite ned cellene i kroppen din.

Det konkluderer en omfattende studie fra forskere ved Herlev Hospital og Københavns Universitet.

– Studien vår viser at personer med slitte celler har 15 prosent økt risiko for å lide av kols eller nedsatt lungefunksjon. Dette kan sannsynligvis brukes til å finne pasienter som har eller vil utvikle disse sykdommene, sier Line Rode, som er reservelege ved Klinisk Biokemisk Afdeling på Herlev Hospital i Danmark.

Hun har utført studien sammen med professor og overlege Børge Nordestgaard.

Cellene har innebygde klippekort

Forskerne fant ut hvor slitte cellene er ved å måle lengden på cellenes såkalte telomerer – kromosomenes endestykker – som beskytter cellens vitale arvemateriale, DNA.

Telomerene blir klippet av hver gang cellen deler seg, og til slutt er det ikke mer igjen. Når de beskyttende endestykkene er borte, fungerer ikke cellene lenger og trekker verten med seg i døden.

Naturlig aldring forkorter altså cellenes telomerer, men forskergruppen har i tidligere forskning vist at usunn livsstil, som for eksempel røyking, sannsynligvis kan framskynde effekten.

Årsaken har hittil vært ukjent, men Line Rode og kollegene hennes antok at det var forbundet med betennelsestilstander i lungevevet, noe som gjorde at lungene tok opp mindre oksygen eller satte i gang lungesykdommen kols.

Data fra blodprøver

For å teste den hypotesen høstet forskerne opplysninger om telomerene til i alt 46.396 dansker fra blodprøver fra to store befolkningsstudier, Østerbro-undersøkelsen og Herlev/Østerbro-undersøkelsen.

Ved hjelp av en særlig biokjemisk teknikk kunne de måle lengden på telomerene. Deretter ble lengden korrigert for alder og BMI.

Forsøksdeltakerne fikk også målt lungefunksjonen, som avslører om en person har kols, og hvor hardt de er rammet av sykdommen.

Store studier er mer troverdige

Forskerne fant en klar forbindelse mellom de to faktorene – men ikke like sterk som i mindre studier.

Tidligere studier indikerte at personer med korte telomerer hadde hele 28 ganger større risiko for å ha kols, mens den nye studien ga tallet 1,15 ganger større risiko.

– De andre studiene har vært små, og forsøkspersonene har vært mer håndplukkede. Studien vår gir derfor et bedre mål. Størrelsen gir dessuten mulighet for å justere for flere faktorer, sier professor Børge Nordestgaard.

Immunforsvaret spiller sentral rolle

At det er en kobling mellom telomerenes lengde og kols, er blitt temmelig klart. Men forskerne vet enda ikke om det er kols som forårsaker korte telomerer, eller om det er omvendt. Det kan også være en tredje faktor som er skyld i begge deler.

Foreløpig har forskerne tre teorier:

Pasienter som lider av kols er mer mottakelige overfor infeksjoner som stresser immunforsvaret. Det gjør at det dannes flere hvite blodlegemer, som skal uskadeliggjøre virus og bakterier og bygge opp skadet vev. Kroppen bygger opp en hær av hvite blodlegemer ved å få eksisterende celler til å dele seg, og delingen forkorter telomerene. Det sliter på cellene, slik at de eldes raskere enn normalt.

Immunforsvaret fungerer dårligere hos personer med slitte telomerer, fordi de hvite blodlegemene ikke lenger er så flinke til å dele seg. Konsekvensen er at kroppen utvikler flere sykdommer, som for eksempel kols.

Sigarettrøyk og andre stoffer irriterer lungevevet så mye at kroppens immunforsvar begynner å produsere flere hvite blodlegemer til å bekjempe røykpartiklene. Men i stedet for å gå til angrep på røyken, angriper de hvite blodlegemene lungevevet, som blir skadet. Resultatet er nedsatt lungefunksjon og kols.

Stress og overvekt har samme effekt

Den nye studien kan føre til hjelp for pasienter med kols. Man kan se for seg at personer med korte telomerer bør være forsiktige med for eksempel røykparikler.

– Telomerene kan kanskje si noe om risikofaktorer i personers livsstil, sier Line Rode.

At røyking kan kutte ned cellenes telomerer, er påvist i andre studier. Tilsvarende sammenhenger er funnet for både overvekt og stress.

Referanse:

«Short telomer length, lung function and chronic obstructive pulmonary disease in 46 396 individuals, Rode l, et al. Thorax 2012;0:1–7. doi:10.1136/thoraxjnl 2012-202544>

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS