Rundt en tredel av verdens befolkning er smittet. Nå samarbeider norske og indiske forskere om nye og bedre vaksiner. - India har den tyngste tuberkulosebyrden i verden, sier forsker ved UiB.
Norgesforskningsråd
Anita ThorolvsenMunchFrilansjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskningsrådets program for Global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) gir en stor del av sin støtte til prosjekter på vaksinasjonsforskning.
Disse prosjektene inngår på ulike trinn i prosessen fra vaksineutvikling til implementering og er rettet mot en rekke ulike sykdommer.
GLOBVAC er inne i sitt andre år, og jobber aktivt med å bygge opp gode forskningsmiljøer i Norge og gode samarbeid med forskere i lav- og middelinntektsland
Mycobacterium tuberculosis er en av verdens mest utbredte sykdomsfremkallende mikrober. Av de seks milliarder menneskene som lever i verden i dag, er hele to milliarder smittet av tuberkellbasillen.
Hvert år blir åtte millioner mennesker rammet, og to millioner dør av tuberkulose (TB), i følge tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO).
Tuberkulosebakterier som er resistente mot antibiotika blir mer og mer vanlige, og den høye forekomsten av TB i utviklingsland til tross for BCG vaksinering, gjør at det er sterkt behov for nye og mer effektive vaksiner.
Multinasjonalt prosjekt
Støttet av Forskningsrådsprogrammet GLOBVAC, deltar norske forskere nå i et multinasjonalt prosjekt som skal forbedre testing av nye og bedre tuberkulosevaksiner i India.
Mot slutten av prosjektet i 2011 skal et senter i Palamaner i Sør-India være klart til å utføre storskala klinisk testing av tuberkulosevaksiner. Senteret er det andre i sitt slag på verdensbasis.
Denne uken arrangerer GLOBVAC en konferanse som samler forskere innenfor global vaksineforskning fra hele verden. India er representert både ved Department of Biotechnology og ved Serum Institute India som er en av verdens ledende vaksineprodusenter.
Bedre vaksiner
- India har den tyngste tuberkulosebyrden i verden. Forskerne i prosjektet skal se på sammenhenger mellom smitte og sykdom, og opparbeide en bedre forståelse av den naturlige immuniteten.
- Denne kunnskapen vil gjøre det mulig å utvikle nye og bedre vaksiner enn dem som finnes i dag, sier Bernt Lindtjørn ved Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen.
Lindtjørn er prosjektleder for den norske delen av prosjektet sammen med Harleen Grewal ved Gades Institutt, Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetsykehus.
- Gjennom epidemiologiske og immunologiske undersøkelser skal vi bygge opp infrastruktur og styrke tuberkuloselaboratoriene i India, sier Lindtjørn.
Infrastruktur er viktig
Sammen med den norske forskergruppen er Lindtjørn og Grewal nå i ferd med å avslutte forberedelsene til første testing i Palamaner.
De har blant annet jobbet med å kartlegge hvor mye tuberkulose som finnes i området, studert de forskjellige tuberkolose-stammene som finnes i området og kartlagt kost-nytte aspektet ved innføring av en ny og bedre BCG-vaksine.
- Prosjektet krever omfattende infrastruktur av sykehus, leger, forskere, etikere og legemiddelindustri, sier Lindtjørn.
- St. John’s Research Institute i Bangalore og AREAS har utviklet et eget program for opptrening av alle medarbeiderne i prosjektet. Fra vaktmannen, til sjåføren til de som samler inn data, forteller han.
Bredt internasjonalt samarbeid.
Annonse
Forskere fra India, Norge, Danmark, Sør-Afrika og USA er innvolvert i prosjektet. Tre store kohort-studier av tuberkulose skal gjennomføres i Palamaner. (Kohort er en gruppe som følges over en periode.)
Forskningsprosjektet er del av et større prosjekt i regi av Aeras Global TB Vaccine Foundation. Aeras har som mål å ha minst en ny TB-vaksine i bruk over hele verden innen 2015.
Serum Intitute of India, en av verdens største vaksineprodusenter, spiller også en viktig rolle i prosjektet, da de skal produsere vaksinen.
- Forskningsprosjektet er unikt ved at det knytter immunologistudier, feltstudier og vaksineutvikling inn i samme plan, sier Harleen Grewal.
Den norske finansieringen gjennom GLOBVAC-programmet skal blant annet brukes til doktorgradsutdanning, både i India og i Norge
Egen studie på nyfødte
Selv om tuberkulose rammer rundt åtti millioner mennesker hvert år, utvikler bare 10 prosent av dem som blir smittet, sykdommen.
- Ikke alle som blir smittet får sykdommen. Vi ønsker også å forstå bedre hva dette avhenger av, og hvordan kroppens immunitet virker mot en infeksjon, sier Harleen Grewal.
Det vil bli utført en egen kohort-studie på cirka 4500 nyfødte barn. Målet er å måle forekomsten av tuberkulose.
- I tillegg vil 200 husholdninger delta i en undersøkelse hvor vi blant annet studerer familiemedlemmene til personer som er blitt smittet, for å følge med på spredningen av bakterien og sykdommen, sier Grewal.
Samarbeider med befolkningen
Annonse
- En viktig del av studien er å samarbeide med- og involvere lokalbefolkningen i prosjektet, sier Lindtjørn.
- Vaksinetesting er annerledes enn medisintesting, hvor det kan rekrutteres fra sykehus og steder hvor folk naturlig går for diagnose og behandling.
- Når det gjelder vaksinetesting, spesielt i store studier som tester ut effektiviteten av en ny vaksine, må man utenfor klinikkene og jobbe med hele befolkningen siden man ikke vet hvem som vil utvikle sykdommen fra før av, sier Lindtjørn.
Norsk-indisk samarbeid
Det er etablert et norsk-indisk samarbeid mellom Norges forskningsråd og the Department of Biotechnology, Ministry of Science and Technology i India.
Vaksinedelen er organisert under program for Global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC).
- Globvac er et enestående initiativ som gjør det mulig for norske miljøer å delta i internasjonale miljøer og styrker dermed både norsk og global helseforskning, avslutter Grewal og Lindtjørn.