Vurderer massevaksinering mot diaré

I fattige deler av verden dør årlig en halv million barn under fem år på grunn av diaré som skyldes rotavirus. Norske forskere vurderer massevaksinering.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Festdag: På feltarbeid møtte forskerne barn som øver til Navros-festen (vårjevndøgnsfesten) i Almaty, Kasakhstan."

GLOBVAC

Forskningsprogrammet GLOBVAC består av to delprogrammer: Global helseforskning og Vaksinasjonsforskning. Hovedmålet er å fremskaffe ny kunnskap som kan bedre helsetilstanden og levevilkårene for marginaliserte befolkninger i lav- og mellominntektsland. En del av dette vil være nye og forbedrede vaksiner. Dette vil være et viktig bidrag til å få Norge opp på et globalt gjennomsnitt hva angår forskningsinnsatsen innenfor global helse.

www.forskningradet.no/globvac

 




Norske barn får sjelden store komplikasjoner av diaré. Et par dager hjemme fra barnehagen er som regel nok til å få dem på beina.

I de tidligere sovjetrepublikkene Usbekistan, Kirgisistan og Kasakhstan har sykdom som følge av rotavirus et så stort omfang at man den siste tiden har diskutert om det bør settes i gang massevaksinering av barn. Men vaksinering er kostbart, særlig for disse landene som fortsatt befinner seg midt mellom å være u-land og i-land.

- Dersom det skal være et poeng å starte med vaksinering, bør landets sykdomsbyrde være så stor at det svarer seg økonomisk, sier forsker og prosjektleder Elmira Flem ved Folkehelseinstituttet (FHI).

"Elmira Flem og Preben Aavitsland."

Nå er hun og kollegene i gang med å utrede om nettopp sykdomsbyrden i disse tre sentralasiatiske landene er stor nok til at man bør sette i gang med et vaksinasjonsprogram. Forskningen er en del av et nylig startet prosjekt under Forskningsrådets program GLOBVAC.

Overvåker

- Vi har nettopp etablert overvåkningsprogrammer i landene i samarbeid med 2-3 sykehus i hvert land. Her vil alle tilfeller av rotavirusdiaré hos barn bli registrert i perioden 2007 til 2010. Først etter det vil vi kunne konkludere.

En del av prosjektet vil være å foreta en kartlegging av genmaterialet i de forskjellige variantene man finner av viruset, noe som vil kunne fortelle om virkningsgraden av en vaksine.

De samlede konklusjonene vil bli gitt til landenes myndigheter etter at prosjektet er avsluttet. De vil så behandle saken og vurdere om de vil sette i gang med vaksinering eller ikke.

Dersom grunnlaget tilsier at det er nødvendig, vil landene kunne søke om støtte fra Global Alliance for Vaccines and Immunization (GAVI), hvor Norge er en vesentlig økonomisk bidragsyter.

Kunnskapsoverføring

- Det vil bli ansatt to doktorgradsstipendiater fra Sentral-Asia under prosjektet, forteller avdelingsdirektør Preben Aavitsland ved FHI.

Stipendiatene vil jobbe i sine respektive land, men vil med jevne mellomrom ha opphold i Norge.

- På denne måten får vi en god gjensidig kunnskapsoverføring. Resultatene vil bli publisert i internasjonale forskningstidsskrifter og bli stilt til rådighet for det internasjonale forskersamfunnet. For det er ikke til å benekte at disse landene trenger vitenskapelig «påfyll».

Sporene etter Sovjetsamveldet er fortsatt tydelige. Bygninger og lokaler roper etter renovering, teknisk utstyr roper etter oppgradering, og mange av de ansatte har stort behov for faglig oppdatering.

- Vi har nettopp kommet tilbake fra feltarbeid. Entusiasmen og gleden ved å kunne samarbeide med oss, er imponerende. Dette blir et fruktbart prosjekt for alle parter, slår Aavitsland fast.

Powered by Labrador CMS