Høy KOLS-risiko hos eldre

Utvikling av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er ikke bare relatert til røyking, men ikke minst til aldringsprosessen, viser ny internasjonal undersøkelse.

Publisert

- Vi fikk bekreftet at antall KOLS-tilfeller øker kraftig jo eldre vi blir. For personer over 70 år så man i flere land en økning i forekomsten på 20 prosent.

- Det indikerer at det er noe med selve aldringsprosessen som kan relateres til sykdomsutviklingen, sier professor Amund Gulsvik ved Universitetet i Bergen.

Han har ledet den norske delen av undersøkelsen. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en kronisk sykdom som gir en betennelsesreaksjon i bronkial slimhinnen, trangere luftveier og emfysem (ødelagt lungevev).

Til sammen deltok 9 500 voksne fra tolv forskjellige land i undersøkelsen, og Bergen og Reykjavik representerte Norden.

Mørketall

Resultatene, som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet denne uken, viste at antall mennesker med KOLS er betydelig høyere enn antatt. Studien antyder at det kan være snakk om så mange som én av ti over 40 år.

Størst mørketall mener man det er blant eldre. Gulsvik forteller at i Bergen var det mindre enn halvparten av dem over 70 som fikk påvist sykdommen i forbindelse med studien, som hadde mistanke om det fra før.

KOLS var i følge WHO den femte vanligste dødsårsaken for et par år siden, og de mener at sykdommen innen 2020 vil ligge på en tredjeplass på verdensbasis. Dette skyldes ikke bare tobakkforbruk, men også at folk blir eldre enn før.

Røyking en viktig KOLS-faktor

I Bergen var det 11 prosent av mennene som hadde utviklet sykdommen og 5,9 prosent av kvinnene. Av de syke var 20,5 prosent av mennene over 70 år, og 15,1 prosent av kvinnene.

"Professor Amund Gulsvik har ledet den norske delen av undersøkelsen."
"Professor Amund Gulsvik har ledet den norske delen av undersøkelsen."

- Røyking er en av de viktigste faktorene i forhold til KOLS, men vi vet for eksempel at eksponering for støv og gasser i yrkessammenheng kan gi økt risiko. Vi ser også at kvinner i U-land er en utsatt gruppe, og dette har en sammenheng med at de ofte har åpne ildsteder i hjemmet til oppvarming og matlaging, sier Gulsvik.

Han legger til at det er befolkningen i fattigere deler av verden som er hardest rammet av sykdommen.

I tillegg til større innsats for å få ned antall røykere, påpeker Gulsvik at det trengs mer kunnskap om hva det er med aldringsprosessen som forårsaker trangere luftveier og betennelsesreaksjoner. Arvemateriale og ernæring er også faktorer som må undersøkes nærmere, mener han.