Parkinsons sykdom er en kronisk sykdom med ukjent årsak. Hos folk som får sykdommen, blir cellene i hjernen som er med på å styre bevegelse, ødelagt.

Typiske symptomer er skjelvinger, stivhet i armer og ben og dårlig koordinasjon. Stemmen, som er avhengig av muskelstyring, blir også rammet ved sykdommen. Symptomene kan komme snikende, og det kan ta tid å få stilt riktig diagnose.

Ved å undersøke effekten av over 1000 medisiner fant forskerne at de som i dag brukes mot astma og blodtrykk knyttes til det å få Parkinsons sykdom.

Mens det å bruke astmamedisin faktisk halverer risikoen for å få Parkinsons, fordobles risikoen ved bruk av blodtrykksmedisin som inneholder betablokker.

De nye funnene er sannsynligvis starten på en helt ny behandlingsform for Parkinsons.

• Les også: Gamle legemidler kan behandle nye sykdommer

Samarbeidet med Harvard University

Det er forskere ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med forskere fra Harvard University, som har gjennomført den omfattende studien. Den inkluderer blant annet data fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister.

– Våre analyser av data fra hele den norske befolkning har vært avgjørende for konklusjonene i denne studien, sier professor Trond Riise ved IGS, som har ledet registerstudien i Norge.

Studien er publisert i Science.

100 millioner resepter

Sammen med kollegaene Anders Engeland og Kjetil Lauvland Bjørnevik har Riise analysert opplysninger om mer enn 100 millioner medisinutleveringer registrert i Reseptregisteret  i Norge, siden 2004.

I studien ble behandling av Parkinsons koblet til reseptuttak av astmamedisin og blodtrykksmedisin. På denne måten kunne forskerne se sammenhengene mellom medisinbruk og sykdom.

UiB-forskerne sammenlignet Parkinsons opp mot astma- og blodtrykksmedisin i reseptregisteret. Undersøkelsene ble utført etter at forskerne ved Harvard University fant effekter av disse medisinene i dyreforsøk og ved forsøk der man dyrket hjerneceller fra parkinsonspasienter.

Forsøkene viste at disse medisinene hadde motsatte effekter.

• Les også: Det er ikke bare Alzheimers som gir demenssymptomer

Mulighet for ny behandling

For å se om disse medisinene også ga samme effekter hos mennesker samarbeidet de amerikanske forskerne med Riise og det norske Reseptregisteret. Dette registeret er unikt i verdenssammenheng. 

– Vi analyserte hele den norske befolkning og fant akkurat de samme effektene som i dyreforsøkene, og brikkene falt på plass. Dette er medisiner som aldri tidligere har vært vurdert for Parkinsons sykdom, sier Riise.

– Disse funnene utgjør en unik mulighet for ny behandling av denne alvorlige sykdommen, og vi forventer at det blir satt i gang kliniske studier for å teste ut medisinen når disse resultatene blir kjent, sier Trond Riise.

Referanse:

Shuchi Mittal m.fl: β2-Adrenoreceptor is a regulator of the α-synuclein gene driving risk of Parkinson’s disease. Science. September 2017. DOI: 10.1126/science.aaf3934. Sammendrag.