Sykefraværssynder i sommersol

Jo lengre dager og flere soltimer, desto hyppigere er vi syke en dag eller to. Men totalt sett er vi mindre borte fra jobben i lysere tider.

Det kan være kostbart å være mye borte fra jobben. Høyt sykefravær demper ofte lønnsutviklingen på sikt. (Foto: Shutterstock)
Det kan være kostbart å være mye borte fra jobben. Høyt sykefravær demper ofte lønnsutviklingen på sikt. (Foto: Shutterstock)

Fakta om prosjektet:

Tittel: Absenteeism in Norway – Causes, Consequences, and Policy Implications
Prosjektperiode: Oktober 2008 til mars 2013
Prosjektleder: Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret i Oslo
Budsjett: 9 millioner kroner fra Forskningsrådets program for Sykefravær, arbeid og helse
Samarbeidspartnere: Universitetet i Utrecht i Nederland og IFAU i Sverige

SYKEFRAVAER

Sykefravær, arbeid og helse  (SYKEFRAVAER)
Forskningsrådets program for sykefravær, arbeid og helse har som mål å skape forutsetninger for godt arbeidsmiljø og -helse og høy arbeidsmarkedsdeltakelse ved å framskaffe forskningsbasert kunnskap om feltet.

– Det kan tenkes at terskelen for å bli borte fra jobben er noe lavere på godværsdager, sier Knut Røed som forsker på sykefravær ved Frischsenteret.

Norge har lenge ligget i verdenstoppen i sykefravær, selv om folkehelsen blir stadig bedre. Normer i samfunnet og holdninger på arbeidsplassen spiller inn.

– Vi ser at tilbøyeligheten til sykefravær smitter på en arbeidsplass. Jo høyere fravær kollegaene har, desto høyere fraværsrisiko for den enkelte arbeidstaker.

– En forklaring kan være at våre egne fraværsterskler påvirkes av hva vi observerer at folk rundt oss gjør, sier Røed.

De siste fire årene har han ledet et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet om drivkreftene og effektene av sykefravær og utstøting fra arbeidslivet i Norge.

Sesongvariasjoner i dagslys påvirker sykefraværet her til lands. Når sola er oppe lengre, øker hyppigheten, men fraværenes varighet er kortere enn vanlig.

– Sola kan vi jo ikke gjøre noe med. Men betydningen av slike forhold er uansett svært liten sammenlignet med forholdene på arbeidsplassen og viljen til å legge til rette for at arbeidstakere kan jobbe også når helsa ikke er på topp.

– Vi må bort fra forestillingen om at sykdom er uforenlig med arbeid.  Det må lønne seg for arbeidsgivere å inkludere personer med redusert arbeidsevne, sier Røed.

Lengre dager og flere soltimer gir hyppigere sykefravær i Norge. (Foto: Shutterstock)
Lengre dager og flere soltimer gir hyppigere sykefravær i Norge. (Foto: Shutterstock)

Trenger økonomiske insentiver

I Norge som i de fleste andre land, er det arbeidsgiveren som dekker lønnskostnadene når vi blir sykmeldt. Dersom sykefraværet blir langvarig, overtar staten regningen etter 16 dager. Med andre ord kan hyppig og kortvarig sykefravær være dyrt for arbeidsgivere.

Konsekvensen, ifølge Røed, er at arbeidsgivere har sterke økonomiske insentiver for å forebygge korttidsfravær, men svakere insentiver for å forebygge langtidsfravær.

– Faktisk kan ordningen gjøre det direkte ulønnsomt for bedrifter å ta inn igjen personer som har vært syke mer enn 16 dager. Risikoen er at arbeidstakeren blir syk på nytt, og bedriften igjen må dekke kostnadene.

– Sett fra bedriftens ståsted er det bedre at arbeidstakeren venter lengst mulig med å komme tilbake til jobb, slik at risikoen for tilbakefall minimeres, sier Røed.

Norge er et av få land hvor arbeidstakere får 100 prosent sykelønn.

– Men i praksis er arbeidstakere langt fra beskyttet mot kostnadene ved eget fravær. Det er kostbart å være mye borte fra jobben siden høyt fravær ofte demper lønnsutviklingen på sikt, sier Røed.

Gravidreform viser vei

En delvis sykmelding – i stedet for full sykmelding – vil nesten halvere lengden på sykefraværet ved et sykdomsforløp. (Foto: Shutterstock)
En delvis sykmelding – i stedet for full sykmelding – vil nesten halvere lengden på sykefraværet ved et sykdomsforløp. (Foto: Shutterstock)

Røed støtter seg på en studie av effekten av regelendringen for graviditetsrelatert sykefravær. I 2002 ble bedrifter unntatt arbeidsgiverfinansiering for fravær på grunn av graviditet. Dette ga klare utslag i fraværsmønsteret.

– Vår analyse viser at reformen medførte store endringer i fraværsmønsteret for gravide i forhold til sammenlignbare kvinnelige arbeidstakere på de samme arbeidsplassene. Ikke overraskende økte hyppigheten av nye fravær med cirka ti prosent, forteller Røed.

I tillegg ble andelen friskmeldinger redusert i de første 16 dagene, altså i den perioden som tidligere var betalt av arbeidsgiver. Samtidig økte friskmeldingsraten ved mer langvarig fravær med hele tolv prosent.

– Noe av problemet i dag er at norske bedrifter mangler insentiver for å få langtidssykemeldte tilbake på jobb. Og langtidsfraværet er den største utfordringen vi har.

– Finansieringen av sykefraværet burde omfordeles slik at bedriftene får et større betalingsansvar for langtidssykefraværet og mindre kostnadsbyrde ved korttidsfravær enn i dag, sier Røed.

Det å skyve alle utgiftene over på arbeidsgiver i hele perioden den ansatte er syk, slik Nederland gjør, vil redusere sykefraværet mest effektivt, men er likevel ingen god løsning, mener Røed.

Sterke ulemper er at bedriftene vegrer seg for å ansette, særlig personer med ulike helseproblemer, som følgelig lett faller ut av eller ikke kommer inn på arbeidsmarkedet.

Raskere frisk med gradert sykmelding

Røed og kollegaene har også sett nærmere på legers sykmeldingspraksis og bruken av gradert, eller delvis, sykmelding. 

De nye reglene for legemeldt sykefravær som kom i 2004 og økt bruk av gradert sykmelding, medførte et trendbrudd og reduserte sykefraværet, både i hyppighet og varighet.

– Som alternativ til full sykmelding, vil en gradert sykmelding nesten halvere lengden på sykefraværet ved et sykdomsforløp. Gradert sykmelding reduserer også risikoen for tilbakefall og igjen å bli avhengig av trygdeytelser og for å falle helt ut av arbeidsmarkedet, sier Røed.

Samtidig viser resultatene stor variasjon blant leger både når det gjelder utskriving av sykmeldinger generelt og i bruken av gradert sykmelding. Fastlegene er en reel kilde til variasjon i arbeidstakeres fraværsmønster, viser forskningen.

– Vår forskning bekrefter at legers ulike sykmeldingspraksis er en faktor som er med og forklarer fraværet. Dette er også viktig metodisk, og betyr at denne faktoren isolert kan bidra til å bedre forståelsen av årsaker og effekter ved sykefravær.

Lite misbruk av egenmeldinger

Seniorforsker Knut Røed. (Foto: Frischsenteret)
Seniorforsker Knut Røed. (Foto: Frischsenteret)

Studien viser for øvrig at fastleger som ofte bruker gradering ikke har noen økt terskel for å utstede sykmeldinger generelt. Men det kan synes som om aktiv bruk av gradering gjør det lettere for fastlegene å opptre strengt.

Men hvor «strenge» er vi når det gjelder egenmeldt sykefravær? Mens studien av det legemeldte fraværet er basert på offentlige registerdata, har forskerne også sett nærmere på et bedriftscase for å undersøke det egenmeldte fraværet som jo ikke finnes i offentlige registrer.

– Vi har fått tilgang til og analysert personaldata i en stor norsk bedrift. Litt overraskende kanskje, er det få som bruker opp ”kvotene” sine. Svært mange arbeidstakere har ikke noe egenmeldt fravær i det hele tatt. Dette tyder på lite misbruk av egenmeldingsordningen i Norge, sier Røed.

Powered by Labrador CMS