Forskere mener at noen av de samme signalsystemene i hjernen er involvert både ved migrene og bipolar lidelse.

Nylig fant en forsker ved Universitetet i Bergen en genvariant som kan forklare litt av grunnen til at mange får begge disse sykdommene.

Sårbarhetsvarianter, kaller forskerne slike genvarianter som gjør innehaveren særlig sårbar for å få en bestemt sykdom. Noen slike genvarianter kan også gi sårbarhet for andre sykdommer.

Svingende symptomer

Både migrene og bipolar lidelse, som tidligere ble kalt manisk depressiv lidelse, har noen fellestrekk. Forekomsten av symptomer svinger.

Migrenepasienter kan være symptomfrie i lange perioder før de plutselig får anfall. Stemningsleiet til personer med bipolare lidelser svinger også med ulike intervaller.

– Blant de over 1300 bipolare pasientene som var med i analysen, var det omlag en tredjedel som også hadde migrene, forteller lege og forsker Kaya Kvarme Jacobsen ved Universitetet i Bergen til forskning.no.

I denne studien brukte hun DNA fra amerikanske pasienter. 

Fant felles genvariant

Det er kjent at personer med bipolar lidelse har tre til fire ganger høyere forekomst av migrene enn folk flest.

Ved å sammenligne genene til bipolare pasienter med og uten migrene, fikk forskeren napp da hun lette etter en fellesnevner i genmaterialet. 

Kvarme Jacobsen fant en genvariant som kan være en felles risikofaktor. Forskerne mener dette genet kan påvirke ett av de mange signalsystemene som kan medvirke til begge disse sykdommene.

– Dette er en ny byggestein i det møysommelige arbeidet med å forstå mekanismene bak begge disse sykdommene, sier Jacobsen. 

– Vi vet fra tidligere at pasienter som har både migrene og bipolar lidelse, har mye kraftigere symptomer på begge sykdommene, forteller hun. Kvarme Jacobsen mener disse pasientene kanskje kan ha nytte av andre medisiner enn de som bare har en av sykdommene.

Migrene langt mer utbredt

Bipolar lidelse er langt sjeldnere i befolkningen enn migrene. De fleste med migrene har altså ikke bipolar lidelse i tillegg.

Mens trolig en halv million nordmenn har migrene, er det bare rundt en prosent av befolkningen, eller 50 000 nordmenn, som har den alvorligste formen for bipolar lidelse, type 1.

Totalt har omtrent 150 000 nordmenn ulike former for bipolar lidelse, ifølge Store medisinske leksikon. 

Ett gen forklarer bare litt

–  Vil det på sikt være mulig å slå av slike sårbarhetsgener med genterapi? 

– Det å slå ut ett gen vil ikke ha så mye å si. Men funnet kan gjøre at vi på sikt kan bruke genmanipulasjon, som for eksempel CRISPR/Cas9 hos dyr til å studere hvilken effekt det kan ha på nervesystemet dersom vi slår ut bestemte gener, forklarer hun. 

• Les også: Første menneske er gen-redigert

Overlege Ulrik Fredrik Malt ved Nevroklinikken ved Oslo Universitetssykehus, forklarer det slik: 

– Ett gen forklarer svært lite av en sammenheng, selv om den er statistisk signifikant. I denne undersøkelsen fant de en sammenheng i det store utvalget, men ikke i et mindre utvalg. Det illustrerer at genet nok ikke kan forklare så mye av sammenhengen, sier Malt til forskning.no.

Det er forøvrig et typisk funn ved genundersøkelser av psykiske lidelser. Ett enkelt gen forklarer ofte ikke mer enn 3-4 prosent, forklarer Malt. 

• Les også: Stjerneforsker oppfordrer unge forskere: - Gå dypt!

Mange gener involvert

Studien er en del av Jacobsens doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen. Hun har også analysert sårbarhetsgener for en rekke andre lidelser, som ADHD, depresjon og schizofreni.

Hun fant støtte for at det må foreligge små endringer i arvematerialet for å utvikle en av disse nevropsykiatriske lidelsene. Ikke bare i ett gen, men i et stort antall gener.

Disse genene regulerer hjernens utvikling og signalfunksjoner.

For å gjøre slike kontrollerte studier, trenger forskerne DNA både fra personer med og uten disse lidelsene.

Analysen går ut på å se om noen av variantene er vanligere i den ene gruppen enn i den andre.

– Forskjeller i forekomst kan indikere at genvarianten endrer risikoen for å få lidelsen, forklarer Kvarme Jacobsen.

Miljø forklarer bare 25 prosent

Genetiske risikofaktorer utgjør mellom 60 prosent og 90 prosent av årsaken til nevropsykiatriske lidelser, viser tidligere studier.

Dette har forskerne funnet ut blant annet ved å sammenligne sykdomsforekomsten hos eneggede og toeggede tvillinger. 

Om begge eneggede har sykdommen kan det skyldes både arv og miljø, siden de har identisk arvemateriale og ofte likt miljø, mens hvis toeggede tvillinger har den, teller miljøfaktoren mer, siden de har bare halvparten av arvematerialet likt. 

– Resten av risikofaktorene kommer fra miljøfaktorer, forklarer forskeren. 

Analysene av bipolare med og uten migrene er gjort i datamaterialer i form av DNA-analyser fra spytt eller blod som amerikanske forskere har delt med forskerne ved Universitetet i Bergen i ulike former for samarbeid. 

– Alle som har avgitt DNA for undersøkelse har signert samtykke til de ulike studiene de er rekruttert til, opplyser Kvarme Jacobsen til forskning.no.

Referanse: 

Kaya Kvarme Jacobsen, Genetic susceptibility across neuropsychiatric disorders - genome-wide, candidate gene and interaction analyses, doktoravhandling, Universitetet i Bergen, desember 2016.