Bendelmarkparasitten Echinococcus multilocularis ble oppdaget i østmarkmus på Svalbard i 1999. Den smitter til mennesker og er dødelig uten medisinsk behandling. Tre personer har allerede blitt smittet, men ingen har utviklet sykdom.

- Denne parasitten er en fare for folk, særlig hvis den spres, sier forsker Eva Fuglei ved Norsk Polarinstitutt.

Sammen med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetet i Tromsø (UiTø) startet Norsk Polarinstitutt sist sommer et tverrfaglig klimaprosjekt for bedre å kunne forutsi mulig spredning av parasitten. Forskerteamet er sammensatt av klimaforsker Jan-Gunnar Winther og biolog Eva Fuglei fra Norsk Polarinstitutt og biologene Nigel Yoccoz fra NINA, Rolf Anker Ims og Audun Stien fra Universitetet i Tromsø.

Fare ved klimaendring

Det forskerne frykter mest av alt er effektene av en mulig klimaendring. Musene som er vert for parasitten trives best under snødekke. Hvis klimaet endres slik at det blir større snømengder kan musene spre seg og øke i antall.

- Allerede i dag ser vi at når det er godt snødekke, finnes musene helt inn til Longyearbyen. Jo nærmere parasitten kommer folk, jo større risiko blir det for smitte, sier Fuglei.

Første feltsesong av det femårige forskningsprosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd, var i fjor. Forskerne måler temperatur, snødybde og isdekke, fangst-gjenfangst av mus og samler fjellrevskitt for å estimere mengden av parasitter fra år til år. Man vil trenge fem år med slike målinger før en meningsfull analyse kan gjøres.

Introdusert art

Parasitten er kommet til Svalbard trolig via fjellrev på vandring fra russisk Arktis. Parasitten kan overleve på Svalbard på grunn av en innført, russisk, markmusart. Svalbard har opprinnelig kun tre dyrearter på land; svalbardrein, fjellrev (også kalt polarrev) og svalbardrype.

- Markmusene og parasitten er et eksempel på at uønskede artsintroduksjoner kan få svært uventede og uheldige bivirkninger, fortsetter økologen Fuglei.

Parasitten finnes både i Europa og Russland. Den er vanlig i Alpene og Tyskland, men den har ikke vært oppdaget i fastlands-Norge eller Skandinavia, foruten ett funn i Danmark.

To verter

For å overleve og formere seg er parasitten avhengig av to verter, den utvikler seg i to stadier. På Svalbard er systemet enkelt på grunn av de få artene som holder til der, dermed er det få potensielle verter. På Svalbard er østmarkmusene parasittens mellomvert, mens fjellreven er hovedvert, forklarer Fuglei.

Det vil si at musene får i seg parasittegg gjennom munnen. De går videre ut i blodet og finner veien til leveren. Der dannes det cyster hvor parasitt-larver utvikles.

I neste omgang spiser fjellrevene musene. Dermed finner parasittlarvene veien til revens tynntarm hvor de utvikler seg videre til voksne individer. Reven selv tar ikke skade av parasitten, men eggene til parasittene går ut med revens avføring. Da er sjansen stor for at nye mus får eggene i seg. Dermed er ringen sluttet.

Smittes av eggene

Grunnen til forskernes bekymring er at også mennesker kan få i seg eggene og dermed overta musenes plass i parasittens livssyklus. Det trenger ikke å være mer komplisert enn at man for eksempel tar seg til munnen etter å ha berørt gress eller sopp på Svalbard.

- Eggene vil gå til leveren også på mennesker, men inkubasjonstida er atskillig lengre. Det kan være snakk om 15-20 år. Uten behandling vil parasitten føre til leversvikt. Dødeligheten anslås til 90 prosent dersom den ikke oppdages, sier Fuglei, men understreker at parasitten kan oppdages ved en blodprøve.

- Det som er skummelt, er at eggene er så motstandsdyktige. For å ta livet av parasitteggene må de oppvarmes til kokepunktet eller fryses ned på minus 80 grader i minst fem dager, fortsetter økologen.

Vanskelig å utrydde

Siden musene er en uønsket introdusert art har forvaltningsmyndighetene vurdert å utrydde musene, og dermed parasitten. Men det er lettere sagt enn gjort.

- Musene lever delvis i et stort fuglefjell som er lite tilgjengelig for mennesker og de finnes i tusenvis spredt over fjellsidene. Et alternativ er å bruke oralvaksinering av fjellrev ved å legge ut åte med ormekur. Prosjektet kan gi kunnskap om hvordan parasitten kan fjernes, sier Eva Fuglei.

Funnet av parasitten har allerede ført til skjerpede rutiner for hygiene og kontroll av fastboende og turister, samt når det gjelder overføring av hund fra Svalbard til fastlandet. Fugleis eneste råd er at fastboende og besøkende må ta sine forholdsregler.

- Man bør ikke drikke vannet eller spise sopp fra områder med østmarkmus, avslutter hun.