Klær, biler, nabolag, universiteter – og også sykdommer – har prestisje. 

– Sykdommer med fart og dramatikk, sykdommer som folk blør og dør av, rangerer høyere enn dem som kommer gradvis og kanskje er uklare, sier professor Dag Album. Dette skrev han også i en vitenskapelig artikkel så langt tilbake som i 1991.

Det var første gangen han skrev om et fenomen som da var ukjent – det at sykdommer har ulik prestisje og rang.

– Det er 27 år siden vi først studerte dette, men da vi gjentok undersøkelsen i 2002 og 2014, viste det seg at mønsteret ikke har endret seg.

Oppdaget i et kaffeslabberas med leger

Album oppdaget at sykdommer har prestisje en gang han drakk kaffe med en gruppe leger. Gjennom samtalen fanget han opp at det var stor forskjell på hvor høyt ansett forskjellige sykdommer var.

Samtalen ga støtet til en spørreundersøkelse i 1990. Leger, sykepleiere og annet helsepersonell ble bedt om å rangere 28 sykdommer og 22 medisinske spesialiteter på en skala fra en til ni, etter hvordan de trodde helsepersonell flest ville rangere sykdommene etter prestisje. Ni var topp skår, én var lavest.

Sykdommene med høyest prestisje var hjerteinfarkt, hjernesvulst og leukemi (mellom seks og sju poeng), mens de som kom lavest, var fibromyalgi, depressiv neurose og angstneurose (litt over to poeng). Spørreundersøkelsen ble repetert både i 2002 og 2014. De samme tre sykdommene ble rangert høyest og lavest.

– Vi har vist at uformell medisinsk kultur har i seg en rangering av sykdommer, sier Album, som forteller at funnene fra prosjektet har skapt mye oppmerksomhet.

• Les også: Mindre risiko for å dø av folkesykdommer

Hellige organer

– Det er en tvetydighet i dette. Rangeringen utfordrer ideen om at det ikke skal gjøres forskjell på folk og lidelser i helsevesenet, det er jo flaggskipet til velferdsstaten. Likevel er det altså mer stas med noen sykdommer enn andre, sier Album.

Spørreskjemaene ga bare kunnskap om rangeringer. For å få tak i hva som ligger bak, har forskerne over tid gjort omfattende kvalitative intervjuer, både individuelle og i fokusgrupper.

Sykdommene med høyest prestisje kjennetegnes blant annet av at de ligger høyt i kroppen. Særlig høyt kommer sykdommer i hjernen og hjertet. Album kaller disse for hellige organer. De symboliserer liv og død. Mer enn andre organer er de også bærere av selvet, vår personlighet.

Tilsvarende er det nevrokirurgi og kardiologi som er høyest rangert av spesialiseringene. Dette er spesialiseringer der behandlingen kan være krevende og vekke heroiske forestillinger om legen.

– Behandlingens karakter er viktig for sykdommens prestisje. Både hvor effektiv, hvor dramatisk og delvis også hvor moderne den er, innvirker på hvor høyt den blir rangert, sier Album.

• Les også: Vil ha mer fokus på hjernesykdommer

Ønsker å helbrede

Sykdommer som kan ses på som selvforskyldt, som skrumplever, har lav rang.

De sykdommene som havner nederst på rangeringslista, kjennetegnes ellers av at de ikke er tilknyttet et bestemt organ. Dette gjelder både sykdommer som gir kroppslige symptomer, som fibromyalgi, og de psykiske, som depresjon og angst. De er diffuse. I tillegg kan de være vanskelige å kurere.

Album forteller at i intervjuene med legene, kom det fram at de opplever at det kan være slitsomt og frustrerende å jobbe med sykdommer der det er vanskelig å finne en behandling som gjør pasientene friske.

I en gruppesamtale der leger diskuterte sykdomsprestisje, sa en: «Det er ideelt å jobbe med ting der pasienter går inn syke og kommer ut friske.» Mens en annen lege sa: «Det er ikke rart at kreft kommer langt ned på lista, fordi uansett hva vi gjør, så dør pasientene… Vi ønsker å se resultatet av det vi gjør, og vi ønsker å være nyttige for folk slik at de blir friske.»

• Les også: Ny behandling av Huntingtons sykdom kan være på vei

Kan føre til forskjellbehandling

Fordi prestisje er så lite håndfast og noe det ikke snakkes direkte om, kan det tenkes at den kan bety noe for hvordan tid, arbeid utstyr og annen innsats fordeles mellom sykdommer.

– Kan det at sykdommer har ulik prestisje føre til forskjellsbehandling?

– Ja, vi ser det som sannsynlig at det kan være lettere å få ressurser til behandling av lidelser som er høyt ansett, enn til dem som skårer lavt. Men vi har ikke klart å påvise at det er slik, sier Album.

Blant dem som ble intervjuet, var det tydelig at de som arbeider med lavt rangerte sykdommer, ofte mener at ressurser blir ujevnt fordelt, og at «deres sykdommer» blir nedprioritert. Derfor liker de å snakke om sykdomsprestisje. De som jobber med sykdommer med høy prestisje, er ikke så interessert i å snakke om temaet.  

Kvinnesykdommer rangeres lavt

Når en ser på lista over rangeringen, viser det seg at sykdommer som rammer menn, gjennomgående rangeres høyere enn de som rammer kvinner. 90 prosent av de som har fibromyalgi, er kvinner. Poengsummen til denne lidelsen har aldri tippet over toeren. Også angst og anoreksi, som begge ligger nær bunnen, har høyere forekomst blant kvinner. Når det gjelder «toppsykdommen» hjerteinfarkt så er det flest menn som får den.

I intervjuene var det en god del snakk om hva kjønn betyr for sykdommenes anseelse. Eggstokkreft kommer lenger ned en testikkelkreft, og lårhalsbrudd, som først og fremst rammer eldre kvinner, er klart lavere rangert enn andre ortopediske tilstander.

– Den dominerende oppfatningen blant legene vi har intervjuet, er at det er sykdommenes kjennetegn og ikke kjønn som er avgjørende: De pekte på hvor i kroppen sykdommen er, hvor «objektive» symptomer den gir, om den er akutt eller kronisk, hvorvidt den er «selvpåført», og hvor effektivt sykdommen lar seg kurere, sier Album, som legger til at det er noe uenighet når det gjelder dette blant forskere.

• Les også: Hver femte kvinne mener hun har dårligere helse enn jevnaldrende

Enighet om rangeringen

I tillegg til de tre studiene som er nevnt, har forskerne gjennomført en undersøkelse blant ansatte og ledere i organisasjoner for funksjonshemmede. De ble spurt om å rangere funksjonshemminger og kroniske sykdommer. Mønsteret i svarene var i hovedsak det samme her.

– Det viser at det er stor enighet i helsevesenet om dette hierarkiet. Om vi hadde spurt et bredt utvalg av befolkningen og brukt sykdomsbetegnelser de kjente til, tror jeg vi ville havnet på samme konklusjon. Den uformelle medisinske kulturen vi har undersøkt, står nær den vi finner blant folk flest, sier Album.