Stadig flere unge svenske kvinner opplever at helsen deres er dårligere enn andres.

Hver femte kvinne mener hun har dårligere helse enn jevnaldrende

Langt flere unge voksne svenske kvinner enn før tror at de har dårligere helse enn folk på samme alder.

7.12 2017 05:00

I 1990 tenkte færre enn hver tiende nordsvenske kvinne mellom 25 og 34 år at helsen hennes var dårligere enn helsen til andre på samme alder. Nå for tida synes en dobbelt så stor andel det.

I 2014 gjaldt det hver femte kvinne. Det viser en spørreundersøkelse blant 1800 innbyggere nord i Sverige.

Da forskerne startet sin undersøkelse, opplevde unge voksne menn og kvinner flest at helsen deres var omtrent like god som andres.

Bare rundt 16 prosent mente at formen skilte seg ut. Om lag like mange syntes de hadde dårligere eller bedre helse enn andre, men noen færre kvinner enn menn tenkte at helsen deres var bedre enn andres.

De aller fleste trodde med andre ord at de var som folk flest.

Men dette har endret seg de siste åra. Nå synes 26 prosent av kvinnene og 29 prosent av mennene at de er annerledes enn dem rundt seg.

Langt flere kvinner opplever altså at de har dårligere helse enn andre, mens det bare gjelder litt flere menn enn før.

Kvinner synes også de har bedre helse

En god del menn, 18 prosent, sier derimot at de har det bedre enn jevnaldrende. Forskjellene mellom menn og kvinner er likevel ikke sikre nok til å kalles statistisk signifikante.

Også flere kvinner enn før synes helsen er bedre enn andres.

Helsen var best i 2009 for begge kjønn, skal vi tro egenvurderingene. Da syntes nærmere to av ti kvinner og tre av ti menn at de hadde bedre helse enn de rundt seg.

Både for kvinner og menn var det en jevn opptur fram mot 2009. Men så stoppet det opp.

I 2014 gikk andelen som syntes de hadde det bedre enn andre, kraftig ned for kvinner. Men det var fortsatt flere enn i 1990 som hadde troen på at helsen var bedre enn andres. Også en god del færre menn syntes det i 2014 enn i 2009. Flere menn enn kvinner beholdt likevel troen.

  • Se resultatene fra undersøkelsen: Grafikken presenterer menn i lilla og kvinner i grønt. Lyse søyler viser andelen som mener de har bedre helse enn andre, mørke søyler viser hvor mange som synes de har dårligere helse enn jevnaldrende.

De mørkegrønne søylene viser at 8,5 prosent av kvinnene mente at helsen deres var dårligere enn andres i 1990. Hele 20 prosent syntes det i 2014. (Illustrasjon: Umeå universitet/Plos One)

Flere med fedme

Forskerne har ikke spurt om deltakerne opplever helsen sin som generelt god eller dårlig.

De er mest interessert i hvordan unge voksne sammenligner seg med andre. Det kan ha like mye med hvordan man tar det som hvordan man har det.

De spør likevel om noen sider ved den egenopplevde helsen. Svenskene melder i stadig større grad om en følelse av uro og flere enn før er misfornøyde med egen økonomi. Samtidig trener folk mer, ifølge dem selv. Det gjelder begge kjønn. Men her finnes bare svar fra 1999–2009.

Helsepersonell har sjekket hvor mange som er overvektige ved å måle kroppsmasseindeksen (BMI). Flere enn før har høyere BMI enn 30, det vil si at de har fedme.

Undersøkelsen er gjort hvert femte år siden 1990. Færre svarer nå enn før, og selv om de er valgt ut tilfeldig fra befolkningen, tviler forskerne selv litt på om funnene gjelder for alle. De som ikke svarer, skiller seg nemlig litt fra de som velger å delta. De er oftere røykere og har diabetes, så det er mulig at andelen som oppga dårlig helse i forhold til andre, ville blitt enda høyere om de var med.

Uklart om dårlig helse

Forskerne tror likevel at når flere kvinner svarer at helsen deres er dårligere enn andres, er det et tegn på at flere opplever den som dårlig.

– Dårligere egenvurdert helse blant unge innebærer sannsynligvis økt sykelighet så vel kortsiktig som langsiktig, sier forsker og lege Göran Waller i en pressemelding fra Umeå universitet.

I artikkelen i tidsskriftet Plos One viser han og kollegene til studier fra flere aldersgrupper som slår fast at svenske kvinner melder om dårligere helse enn menn og at kvinner har høyere sykefravær. For unge kvinner er det særlig sykefraværet knyttet til dårlig psykisk helse som har økt.

Den norske Ungdata-undersøkelsen viser at særlig jenter rammes av psykiske plager som stress, ifølge en artikkel fra Høgskolen i Oslo og Akershus.

Dersom det stemmer at helsen til unge svenske kvinner har blitt dårligere, både sammenlignet med kvinner før i tida og med menn i dag, er det uklart hva det skyldes. Forskerne spekulerer på om det blant annet kan ha noe å gjøre med tøffere arbeidsforhold i kvinnedominerte helse- og omsorgsyrker og at økt likestilling kan slå begge veier. Kvinner bruker fortsatt dobbelt så mye tid som menn på husarbeid, ved siden av jobben. Menn kan på sin side ha fått økt livskvalitet gjennom mer tid sammen med familien.

Referanse:

Mattias Waller Lidström mfl: Time trends of comparative self-rated health in adults aged 25-34 in the Northern Sweden MONICA study, 1990-2014. Plos One, 20. november 2017. Doi: 10.1371/journal.pone.0187896.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.