- Jeg tror at det gjennom denne strategien vil bli en større anerkjennelse for feltet og en større forståelse for det området vi jobber med, sier Henrik Peersen. [Foto: Ideya / Shutterstock / NTB scanpix]

Vil ha mer fokus på hjernesykdommer

Helsen til hjernen vår har vært underprioritert for lenge, mener styreleder for Hjernerådet. Snart kommer regjeringen med en ny strategi for hvordan pasienter med hjernesykdommer skal bli bedre ivaretatt. 

3.12 2017 05:00

I forbindelse med Hjerneuka 2017 holdt representanter fra Hjernerådet, forskere og leger innlegg om hjernen og sykdommer ved Rikshospitalet forrige uke. Målet med Hjerneuka er å skape mer oppmerksomhet rundt klumpen øverst i skallen.

– Det er det mest unike organet vi har. Stort sett kan man nå bytte ut det meste annet på kroppen, men hjernen er litt vrien å erstatte, sier Henrik Peersen, styreleder i Hjernerådet.

Forskning gir oss stadig spennende ny kunnskap om hvordan dette uhyre kompliserte organet fungerer. Forskningen strekker seg fra å undersøke hvordan hjernen behandler inntrykk til hvordan sykdommer oppstår.

Det er ikke alltid det fungerer som det skal mellom de rundt 86 milliarder hjernecellene våre. Flere av de sykdommene vi fremdeles ikke har klart å finne noen kur mot, er sykdommer som oppstår i hjernen.

Hjernerådet, som er en paraplyorganisasjon for fag- og forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner, har ønsket seg en større satsing på sykdommer som påvirker hjernen og sentralnervesystemet. Eksempler på slike sykdommer er Parkinsons syndrom, multippel sklerose, ALS, epilepsi og demens.

– Samlet sett er hjernesykdommer et enormt område som trenger å løftes frem. Dette feltet har vært underprioritert for lenge, sier Peersen.

Mange som rammes

Hjernesykdommer påvirker mennesker på ulike måter. Parkinsons, demens og ALS fører til en sakte degenerasjon og stor lidelse for rammede og pårørende. Hjerneslag er den hyppigste årsaken til invaliditet i den voksne befolkningen, mens MS er den hyppigste årsaken hos unge. Andre sykdommer som skaper problemer i hverdagen er epilepsi og migrene.


Henrik Peersen er styreleder i Hjernerådet og generalsekeritær i Norsk epilepsiforbund. [Foto: Norsk epilepsiforening]

Peersen mener det vil tjene samfunnet i sin helhet å fokusere mer på hjernesykdommer.

– Hvis man slår sammen alle gruppene av hjernesykdommer så ser vi at de rammer over 30 prosent av befolkningen i løpet av livet. 

– Hjernehelse er altså et viktig anliggende også for de som selv ikke rammes, da uførhet som følge av hjernesykdommer koster samfunnet dyrt.

Ny strategi for hjernehelse

Hjernehelse er et relativt nytt begrep i Norge, som først ble tatt i bruk for et par år siden. 

– Hvis vi spoler tilbake til 2013 så startet et arbeid for å få i gang en satsing på nevrologi. Dette var i opptakten til noe som kaltes nevroplan 2015, som var et lite politisk planverk, tilsvarende ingenting egentlig, men det var noe å begynne å jobbe opp mot, sier Peersen fra Hjernerådet.

– Det vi så den gangen, det var at det var mange like type problemstillinger på forskjellige sykdommer som rammer hjernen. Vi så for eksempel at det i flere av sykdomsgruppene var store variasjoner i hvor god tilgang pasientene hadde på hjelp.

En statusrapport utarbeidet av helsedirektoratet i februar viste blant annet at mange opplever dårlig koordinering mellom kommunene og spesialhelsetjenesten og at det var geografiske forskjeller på hvor bra hjelp pasientene fikk.

På bakgrunn av rapporten ble det anbefalt at man burde lage en ny strategi for hjernehelse. Regjeringen er nå i gang med denne.

– Den vil komme i løpet av 2017, skriver statssekretær Anne Grethe Erlandsen i en epost til forskning.no.

– Med strategien ønsker vi å løfte blikket og ta et helhetlig perspektiv på hjernehelse, og vise mål og retning for forebyggende tiltak, helsetjenester og forskning. Å bruke begrepet hjernehelse gir nye perspektiver på sykdommer som rammer veldig mange skriver Erlandsen. 

Peersen sier at man i hjernehelserådet forventer at den nye strategien vil bidra til merkbare forbedringer for de som rammes av hjernesykdom i Norge. 

– Gode pasientforløp er alfa og omega og vi antar at det blir sentralt i hjernehelsestrategien. Per dags dato så er det få hjernesykdommer som har klare regler for hvor raskt du skal kunne få hjelp og hvilket forløp du skal gå igjennom. Forskning og innovasjon må også bli et sentralt tema i strategien, sier Peersen.

Faget har hatt lavere status

Nevrologiprofessor Espen Dietrichs er enig i at hjernesykdommer har blitt underprioritert. 

– Noe av det er historisk betinget. Tidligere eksisterte det nærmest ingen behandlingsmuligheter. For tretti år siden kunne en nevrolog stille diagnosen, men fikk ikke gjort så mye mer.

– Det er helt klart at faget har hatt en lavere status enn andre legespesialiteter. Dette har man for eksempel sett når det gjelder forskjellen på hvordan man har behandlet hjerneslag og hjerteinfarkt. Tidligere ble du omtrent bare ble bedt om å bare ta det med ro på sofaen og håpe at hjerneslaget gikk over. Nå er det skjedd store forandringer på det feltet heldigvis, men det historiske henger litt igjen enda. Muligheten til å fjerne blodpropp i hjernen er nok det største fremskrittet når det gjelder hjernesykdommer.

Det har også vært flere fremskritt de siste årene når det gjelder behandling av nevrologiske lidelser. For eksempel har vi i dag fått mange medikamenter som kan utsette funksjonsnedsettelsen ved MS. Medisinene  reduserer betennelsen i hjernen slik at sykdommen ofte får et mye mildere forløp. 

– Nevrologi er et fag hvor det har skjedd veldig mye, sier Dietrichs. 

– Det har vært arbeidet veldig blant annet fra Norsk nevrologisk forening og fra Hjernerådet for et større fokus på hjernesykdommer, og man ser at hjerneforskningen har begynt å få mer oppmerksomhet. Det er klart at tildeling av nobelprisen til Moser-paret i 2014 også har hatt noe å si. Det ble en skikkelig boost til oppmerksomheten rundt hjerneforskning i mediene. 

Som et detektivarbeid

– Tror du man vil kunne finne en kur mot for eksempel parkinsons i framtiden?

– Jeg vet ikke om man vil klare å stoppe sykdommen helt. Men vi vet nå mer og mer om hvorfor hjernecellene dør, og jeg har stor tro på at vi kan finne effektive måter å bremse sykdomsutviklingen. Så er det ikke slik at parkinsons er en sykdom, det kan være mange ulike sykdomsmekanismer som rammer samme sted i hjernen, og det kan godt hende at vi finner metoder for å kurere noen av dem, sier Dietrichs.

Ved å forske på årsaker og sykdomsmekanismer får vi stadig vite litt mer om hva som forårsaker sykdommene. 

– Dette er som en en detektivhistorie, og spørsmålet er; er alle de mistenkte faktisk ansvarlige? I tilfellet med Parkinsons og flere andre nevrologiske sykdommer, så kan det være mange forskjellige mekanismer som er ansvarlige. Ofte kan flere av dem virke samtidig, men neppe alle på samme tid. Det er et race for å forsøke å jakte på hva som er de faktiske årsakene til sykdommen i hvert tilfelle.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.