Det passer seg kanskje ikke helt å si at det kribler i magen på leger og kreftforskere, men at de ser frem til den vårdagen PET-senteret åpner, er i hvert fall ingen overdrivelse.

- Dette er en veldig spennende ny teknologi for Bergen som vil utfylle de avbildningsressursene som vi allerede har ved universitetet og sykehuset, sier Frits Thorsen, førsteamanuensis ved Institutt for biomedisin, og en sentral person i det man kaller “imaging” eller visualisering, innen preklinisk forskning.

Fanger opp tidlige sykdomstegn

I forrige uke inviterte Institutt for biomedisin til et PET-seminar i samarbeid med PET-senteret ved Haukeland Universitetssykehus og Molecular Imaging Center (MIC).

Sykehusets og universitetets nye PET - positronemisjonstomografi - betegner en metode som gjøre det mulig å fange opp sykdomsprosesser på et svært tidlig tidspunkt.

Den vil være et viktig bidrag til diagnostikken av kreft, hjerte- og karsykdommer og nevrologiske tilstander som epilepsi og Alzheimers sykdom.

Den vil også gi et løft til medisinsk - og biologisk forskning. PET-teknologien er tatt i bruk i de fleste vestlige land- og Rikshospitalet fikk sitt PET-senter i fjor.

Snart er det kostbare senteret på plass ved Haukeland Universitetssykehus. Dette takket være gaven på 50 millioner kroner som Mohn-fondet ga til dette formålet for noen år siden.

PET-senteret består både av en produksjonsenhet for radioaktive stoffer og en PET-skanner som kan avbilde og måle fordelingen av det radioaktive stoffet inne i kroppen. Kombinert med snittrøntgen (CT) i samme apparat, kan man få nøyaktige tredimensjonale bilder av hele kroppen på mindre enn 25 minutter.

Like mye tid bruker man i konvensjonell nukleærmedisin for å ta 3-dimensionale bilder av bare en kroppsregion som bryst eller mage.

Bedre kreftbehandling

Mens røntgenbilder gir tetthetsbilder av kroppens struktur, kan man ved hjelp av PET påviste forandringer i stoffskifte før disse fører til endringer i kroppens struktur eller anatomi.

Pasienten injiseres med et radioaktivt merket stoff, som for eksempel fluordeoksyglukose (FDG), som tas opp i kroppscellene på like linje med vanlig druesukker. På grunn av halveringstiden til FDG må stoffet produseres samme dag som det skal benyttes.

Forbrenning av druesukker foregår normalt i hjerne, hjerte og muskulatur, men tas også opp i ulike typer av svulster og dattersvulster, i flere ganger høyere konsentrasjon enn i omkringliggende normalt vev.

Med PET vil man dermed kunne stille en kreftdiagnose på et tidligere tidspunkt, samt lettere se effekter av terapeutisk behandling

Overvåke kreftcellenes utvikling

Frits Thorsen, som er med i Gruppe for Translasjonell Kreftforskning ved Institutt for biomedisin, påpeker at PET også er viktig i forhold til den prekliniske forskningen, som baserer seg på dyreforsøk.

Den nye, kliniske PET-maskinen er imidlertid beregnet på mennesker, så derfor jobbes det med å fremskaffe midler til innkjøp av en spesialtilpasset PET for dyreforsøk. Foreløpig er en delfinansiering på plass, og man håper at maskinen vil være installert i løpet av kort tid.

- Med PET-scanneren kan vi overvåke utviklingen av kreftcellene. Jo mer aktive og aggressive de er, jo mer forbrenner de. Dermed kan vi også se hvor og hvor godt kreftbehandlingen virker. Vanlige CT-bilder vil kunne vise resttumor selv om kreftcellene er døde, men kombinert med PET ser man om det er aktivitet igjen i svulsten, sier Thorsen.

Han forteller at forskningsgruppen forsøker å identifisere og bekrefte hittil ukjente terapeutiske mål på blodkarene i kreftsvulsten.

Kilder:

Førsteamanuensis dr med. Martin Biermanns forelesning om PET med lyd og bilde.
Statens strålevern om PET.