– Menn blir i vårt samfunn opplært til å føle plikt for jobben og forsørgerrollen. De er dårligere til å oppsøke lege når de får problemer, og jobber videre uten å klage.

Det sier professor Ulla-Britt Lilleaas ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Agder (UiA), som forsker på helse i et kjønnsperspektiv. Hun kobler menns helse til mannsrollen.

Målsetningen med prosjektet “Det sterke kjønns sårbarhet – omsorg, behandling og maskulinitet” er å undersøke hvilken rolle kjønn spiller i familien, helseutdanningene, behandlingstilbudene, rehabiliteringsarbeidet og i pårørendes arbeid med alvorlig syke menn.

– Menn med kreft er valgt som forskningsfelt, fordi dette er en gruppe vi vet ofte venter med å kontakte lege til det er for sent, sier Lilleaas.

Hjerteproblemer

Hun har tidligere forsket på menn som får akutte hjerteproblemer.

– Flere hadde kjent symptomer på forhånd, men bagatelliserte dem eller skjøv dem unna, fordi de hadde så mye å gjøre på jobben, sier Lilleaas.

Mennene gir ofte sine koner æren for at de er i live. Men studien viser også at mange av disse får helseproblemer.

– Mennene synes å trekke seg tilbake når konene involverer seg for mye, og det kan være en grunn til at mange menn blir oppfattet som tause. Men mange av disse kvinnene forteller at de blir kronisk slitne, lider av søvnløshet og har symptomer på stress.

– De tar så mye ansvar for mannens sykdom at de glemmer egne behov. En for involverende omsorgskultur kan ha negative konsekvenser for begge parter. Menn vi har intervjuet er både takknemlige og oppgitt over konas involvering, sier Lilleaas.

Ett av dilemmaene som oppstår er at den som mottar omsorgen kan oppleve at det blir for mye, mens det kan være vanskelig å avvise noe som man vet er godt ment.

– Mange av våre tidligere hjerteopererte mannlige informanter sa at de følte seg overvåket og anklaget for ikke å spise riktig, ikke trene nok, ikke ta medisinene til rett tid eller at de tok en øl for mye, sier Lilleaas.

Skåne familien

I en studie av unge menn med en kreftdiagnose var det mange som sa de at unngikk å vise sine nærmeste (koner, kjærester og mødre) hvordan de hadde det, fordi de ville skåne familien.

Det samme sa de middelaldrende og eldre mennene med hjerteinfarkt.

– I dette perspektivet kan mennenes taushet forstås som en måte å utøve omsorg på, og et uttrykk for menns ’kroppslige beredskap for andre’.

- Mangelen på åpenhet, samt innforståttheten som råder i mange tradisjonelle parforhold, fratar begge muligheten til å forstå hva den andre tenker, føler og gjør, sier Lilleaas.

– Hvordan spiller oppveksten inn på menns og kvinners forhold til egen helse?

– Jenter og gutter oppdras forskjellig og møter ulike forventninger i omgivelsene om hvordan de skal og bør være.

- Gutter skal ikke være som jenter, de skal helst være sterke, tøffe og risikoorienterte. Menn er redde for å ikke være “nok mann”.

– Gutter og menn lærer heller ikke å være opptatt av helse. Det gjør derimot jenter.

- I min forskning ser jeg at det er kvinnene som tar ansvar for familiens helse. Å være opptatt av helsespørsmål betraktes som en kvinnegreie, sier Lilleaas.

Forskerne har intervjuet cirka 50 menn, både syke og friske, og 10 pårørende. I de prosjektene som er under arbeid blir 15–20 menn som har kreftdiagnose intervjuet.

Forskerne gjennomfører også intervjuer med lærere på sykepleieutdanningene, og sykepleiere og behandlere som arbeider på sykehus. Forskningsprosjektet varer til 2012.