Det er kjent at flåttbitt kan overføre bakteriesykdommen borreliose og virussykdommen skogflåttencefalitt. Men flåttbitt kan også gi parasittsykdom til dyr og mennesker. En av disse er blodparasitten Babesia.
Vanlig skogflått som har sugd seg mett på blod på en av parasittforsker. (Foto: (Foto Inger Sofie Hamnes, Veterinærinstituttet))
Babesia er en encellet parasitt som finnes i mange ulike varianter. Nå viser en ny studie at variasjonen og delvis utbredelsen av slike babesiaarter i flått i Norge er større enn forventet.
Tre nye varianter er nå funnet i Norge. Utbredelsen og mangfoldet utgjør en ny potensiell smittetrussel overfor husdyr og mennesker ved flåttbitt i Norge.
Infiserer de røde blodcellene
I likhet med malariaparasitten, infiserer babesiaparasitter de røde blodcellene i hovedverten, og kan gi sykdommen babesiose som kan gi feber og anemi.
Det finnes forskjellige arter av babesiaparasitten som kan infisere ulike dyr og unntaksvis mennesker. Disse artene trives i ulike typer flått, men mange kan vi finne i skogsflåtten her i landet også.
I Norge har man lenge funnet Babesia divergens som kan gi babesiose (blodpiss/piroplasmose) hos storfe. Denne parasitten har også mulighet å smitte mennesker, selv om vi har få dokumenterte tilfeller av dette fra Norge.
Fant tre nye Babesia-varianter i norsk flått
Forsker ved Veterinærinstituttet, Øivind Øines, har i samarbeid med forskere ved Høyskolen i Telemark og Vytautas Magnus University i Litauen, gjennomført en studie der litt over 1900 flått fra store deler av Sør-Norge har blitt undersøkt med molekylærgenetiske metoder i jakten på babesia.
I denne studien har de klart å påvise fire forskjellige babesiaarter i Norge: Den allerede kjente Babesia divergens, og i tillegg, Babesia venatorum (tidligere kjent som Babesia EU1), Babesia capreoli og en ukjent variant som likner på Babesia odocoilei.
I den undersøkte flåtten (Ixodes ricinus) fant forskerne at i underkant av én prosent av flåtten var bærer av én av disse babesiavariantene.
Smittpotensiale til menneske
− Funnet av blodparasitten babesia venatorum var overraskende og var den babesiavarianten vi fant mest av i skogflåtten vi undersøkte, forteller Øines.
− Prosjektet har vist at utbredelsen av denne babesiavarianten er relativt stor langs sørlandskysten, mye større enn det vi trodde. Tidligere har vi bare funnet denne varianten i flått på trekkfugl i Norge. Denne blodparasitten kan i likhet med babesia divergens, smitte til menneske etter flåttbitt og gi sykdom, sier han.
− Likevel er det begrenset risiko for å bli infisert av blodparasitten babesia dersom du skulle være uheldig å bli bitt av flått i sommer ettersom bare én av hundre flått var positiv.
− Babesia capreoli og den B. odocoilei-liknende varianten er antatt å være mer begrenset til å sirkulere mellom flått og hjortedyr, så disse gir neppe sykdom i menneske, presiserer han.
− Vi håper å gjøre flere undersøkelser av hjortedyrbestanden for å se hvor det naturlige reservoaret til de ulike babesiaartene er i Norge.
