- Vi må ha trenere som kan ivareta ungene slik at de opplever mestring og får lyst til å fortsette. Trenerne må få lønn for strevet, hvis ikke mister vi dem, sier professor Jorunn Sundgot-Borgen. Sammen med flere forskere fra Norges idrettshøgskole argumenterer hun for hvorfor bestemmelsene for barneidrett er viktige. Se videoer fra ekspertenes foredrag!
Jorunn Sundgot-Borgen Eystein Enoksen Lars-Magnus Engstrøm Yngvar Ommundsen Gunnar Breivik
- Bruk mer av tippemidlene til utdanning og lønning av trenere og ledere. Dette kan redusere frafallet blant barn og unge i idretten, sier Sundgot-Borgen. Hun er professor i fysisk aktivitet og helse ved Seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole.
I forbindelse med seminaret “Barneidrett for toppidrettens skyld?” på NIH 7. mars, holdt hun sammen med flere av NIHs fremste forskere foredrag rundt tematikken barn, aktivitet, spesialisering, talentbegrepet og trenerrollen.
Også førsteamanuensis Eystein Enoksen ved Seksjon for coaching og psykologi går inn før å bedre lønnsvilkårene for trenere og ledere.
Han snakket om barneidrett og hvordan vi tar vare på idrettstalenter.
Enoksen har fulgt en gruppe friidrettsutøvere i 25 år og funnet årsaker til hvorfor noen ble utøvere på toppnivå mens andre sluttet.
"Eystein Enoksen"
- For å gjøre barneidretten bedre, må vi tilføre flere dyktige trenere - gjerne heltidsansatte. Dessuten må vi utnytte de eksisterende idrettsanleggene mye mer. Vi må åpne skolene, anleggene og ikke ta betaling, sier han.
Lars-Magnus Engström, professor og nestor i svensk idrettspedagogikk, ser med bekymrede øyne på samfunnsutviklingen.
Han mener lek og fysisk aktivitet bør ha mye større plass i barns oppvekst, også under skoletiden.
"Lars-Magnus Engström"
- Det er ingen tvil om at den allmenne fysiske aktiviteten har sunket. Vi behøver nesten ikke å løfte en finger for å få livet til å fungere. Vi må øke innsatsen for mer fysisk aktivitet i skolen. Skolegården og idrettsanlegg må åpnes for flest mulig, mener han.
Barneidretten er blitt stadig mer spesialisert og det stilles større krav til å prestere.
- Lek må komme i første rekke. Tidlig utplukking av talenter må unngås fordi mange talenter forsvinner altfor tidlig, sier han.
Professor Yngvar Ommundsen ved Seksjon for coaching og psykologi mener at allsidig trening og mestring i tidlig barneår gir positiv uttelling i forhold til movitvasjon og fortsatt aktivitet.
- For å bli god og nå et høyt nivå, kreves det lang tids systematisk og vedvarende trening. Faktisk ti tusen timer med trening over ti år. Men det hjelper lite å legge opp til ti tusen timer med trening dersom man slutter etter 400 timer, sier han.
Annonse
Han mener at supplerende aktivitet og allsidighet bidrar til at barna blir værende i idretten.
- Tidlig spesialisering er ikke noe premiss for utvikling av gode idrettsprestasjoner, sier han.
Ommundsen er skeptisk til at unge lovende talenter blir plukket ut og satset på i for tidlig alder. Effekten kan bli såkalt talenteliminering.
- Utplukking av talenter basert på prestasjoner og ferdighetsnivå i tidlig alder kan medføre økt tidlig spesialisering, stort tap av reelle talenter og svekke motivasjonen i det brede lag av idrettsaktive barn og unge.
Professor Gunnar Breivik ved Seksjon for kultur og samfunn har gjort en studie på årsakene til hvorfor Norges beste individuelle idrettsutøvere på slutten av 90-tallet ble best.
Studien var et oppdrag fra Olympiatoppen og han undersøkte faktorer som oppvekst, treningsforhold og utvikling. Blant utøverne var det flere fellesnevnere:
- de drev med flere idretter samtidig, både sommer- og vinteridretter - nærmiljøet og familien var viktig - de hadde glede av å leke og trene mye - de var ikke for opptatt av suksess - friluftsliv var svært viktig som en avkobling til idretten - de trente variert innen hovedidretten
