- På 1980-tallet begynte rapportene om økning av tilfeller å tikke inn, og i Sørøst-Asia og deler av Afrika er sykdommen nå i ferd med å bli et stort problem, sier professor Gunnar Bjune ved Universitetet i Oslo.

- Vi ser også en kraftig oppblomstring av tuberkulose i nordområdene etter at Sovjetunionen brøt sammen i 1991. Globalt regner man med omkring åtte til ti millioner nye tilfeller hvert år, med en årlig økning på ti til 20 prosent.

Bjune leder et av tre prosjekter som hittil er satt i gang under «Global helse-paraplyen».

Det alarmerende ved denne oppdagelsen er at økningen av tuberkulose kan skyldes en eksplosjon av nye typer tuberkelbakterier, fra såkalte W-Beijing-stammer. De ble først oppdaget i Beijing-området, men er nå spredd over hele verden, og rammer særlig u-landene hardt.

Bakteriene blir lett resistente mot antibiotika og virker mer smittsomme enn de «gamle» bakteriene. Det er også uklart om BCG-vaksinen, som fortsatt gis til norske skoleelever, hjelper mot de nye bakteriene.

Mange årsaker

Hvorfor tuberkulosen blusset opp på 1980-tallet etter å ha ligget i dvale i flere tiår, vil være et av spørsmålene i prosjektet. Et annet vil være om den nye epidemien krever nye redskaper og strategier for fremtidig kontroll av sykdommen.

- En av årsakene til oppblomstringen av tuberkulosen er økningen i levealder. Man kan gå med smitten latent i seg i opptil flere tiår, før sykdommen bryter ut i en periode hvor immunforsvaret er svekket.
En økning av gjennomsnittlig levealder fra 50 til 60 år i den fattige delen av verden, betyr en 20 prosents økning i risikoen for å få aktiv tuberkulose, dersom man har bakterien i seg, sier Bjune.

En annen årsak er oppblomstringen av HIV. Da HIV begynte å bre seg i Afrika, var noe av det første man så, en parallell oppblomstring av tuberkulose. Zambia for eksempel, har siden landet fikk HIV innenfor sine grenser, hatt en femdobling av tuberkulose. Men det er ikke tilstrekkelig for å forklare situasjonen i Russland. Her ser situasjonen ut til å henge mer direkte sammen med fremveksten av bakterier av W-Beijing-familien.

- For å kunne slå tilbake den nye bølgen av tuberkulose, er det avgjørende å kunne temme W-Beijing. De skiller seg fra tidligere bakterier ved at de smitter lettere og fremkaller raskere alvorlig sykdom. Risikoen for resistens er større ved W-Beijing, sier Bjune.

Raskere diagnose og behandling

I prosjektet vil det bli gjennomført omfattende genetiske analyser av de ulike typene tuberkelbakterier, slik at man lettere kan forstå hvordan resistens oppstår, og hvilke muligheter man har til å behandle pasienter med slike bakterier. I siste ledd blir det viktig å lage nye og mer effektive metoder for diagnose og behandling.

Tiden fra første host til pasienten begynner å ta medisin, blir uhyre viktig. Det er da man er smittefarlig.

- Pasientens første møte med helsevesenet kan være apoteket på hjørnet hvor man kjøper hostemedisin. Hvis hostemedisinen ikke virker, oppsøker man kanskje en allmennlege eller en privat klinikk.

Før man får konstatert sykdommen og kommer under behandling, kan det gå to-tre måneder. I løpet av denne tiden kan pasienten ha trukket med seg en rekke andre personer i dragsuget.

En ny, rask metode som kan avsløre sykdom i første møte, kan i seg selv redusere smitten med 75 prosent - uten at nye medisiner er nødvendige.

- Men før vi kan finne en hurtigtest og lage en ny strategi for behandling, kreves mye forskning. Dette er et langsiktig prosjekt, og jeg håper det vil finnes tilstrekkelig offentlig vilje til å gjennomføre dette prosjektet, og ikke avslutte det halvveis, avslutter Bjune.