Gravide med epilepsi har noe økt risiko for komplikasjoner og bør følges opp ekstra nøye under svangerskapet. De må også være bevisste på hvilken medisin de bruker av hensyn til barnet.
Professor Nils Erik Gilhus ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen, har vært prosjektleder.
Om NevroNor:
NevroNor i Forskningsrådet er en nasjonal og strategisk satsing på nevrovitenskapelig forskning.
Formålet er å øke forståelsen for hvordan nevrologiske og psykiatriske sykdommer oppstår, og bedre forutsetningene for å forebygge, diagnostisere, behandle og rehabilitere slike sykdommer.
– Kvinner med epilepsi har stort sett normale svangerskap og fødsler.
– Vi har imidlertid funnet ut at de som bruker epilepsimedisin, har en noe økt risiko for svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk og for tidlig fødsel sammenlignet med kvinner uten epilepsi, sier spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer Ingrid Borthen.
– Av den grunn bør kvinnene følges opp i svangerskapet av spesialister i nevrologi og fødselshjelp, konkluderer hun.
I sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for klinisk medisin og Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen har Borthen undersøkt hvordan bruk av epilepsimedisin påvirker svangerskapet.
Sammenliknet med friske
Epilepsi er en nevrologisk sykdom som gir seg utslag i krampaktige anfall. Anfallene kan være alvorlige med tap av bevissthet. Årsaken til anfallene er funksjonsforstyrrelser i hjernen.
De fleste som har sykdommen, blir symptomfrie med epilepsimedisiner. Kvinner med epilepsi bør ha kontroll over sykdommen før de blir gravide. Det har imidlertid vært usikkert om medisinbruk hos gravide gir komplikasjoner under svangerskapet og skader fosteret.
Borthen har analysert data fra Medisinsk fødselsregister. I perioden 1999–2005 var det rundt 362 000 svangerskap hos kvinner som aldri har hatt epilepsi.
Hos kvinner som har eller har hatt epilepsi, var det cirka 2800 svangerskap, og omtrent en tredjedel av disse brukte epilepsimedisiner.
Borthen har også hatt tilgang til opplysninger fra sykehusjournaler til fødende ved Haukeland universitetssjukehus.
Risiko for barnet
Ingrid Borthen. Foto: Anne Sissel Herdlevær, UiB
En kollega av Borthen har sett på om noen medisiner egner seg bedre enn andre for de gravide med hensyn til risiko for barnet.
– Noen av de eldre medisinene, for eksempel de som inneholder valproat, gir noe høyere risiko for misdannelser og senvirkninger hos barna, men det er gode medisiner mot epilepsi, forteller Borthen.
– Noen av de nyere medisinene, for eksempel de som inneholder lamotrigin, er bedre med hensyn til risiko for barnet. Siden kvinnene bruker mange ulike epilepsimedisiner, har vi imidlertid ikke høye nok tall for hver medisingruppe til å gi sikre anbefalinger om hvilke medisiner gravide bør bruke.
Medisinvalg for kvinner
Professor Nils Erik Gilhus har vært veileder for Borthen på hennes doktorgrad.
– Funnene gjør at leger bør tenke på hvilke konsekvenser valg av epilepsimedisin får for eventuelle svangerskap hos pasienten, sier Gilhus.
– Dette er noe som bør nevnes allerede når kvinnene er 18–20 år og ellers når kvinner i fertil alder er inne til konsultasjon, mener han.
Annonse
Han sier at de også ser at bruk av folsyre, som anbefales til alle gravide, er gunstig fordi det kan motvirke de negative effektene av medisinene.
Borthen understreker at kvinner med epilepsi uansett må fortsette å ta medisinen sin.
– Risikoen for komplikasjoner i svangerskapet og risiko for barnet er tross alt liten, men de bør følges opp i svangerskapet. Det er viktig å presisere at de ikke må slutte med medisinene sine på egenhånd, påpeker Borthen.
Genetisk betinget?
Nå vil bergensforskerne gå videre for å undersøke om det er andre tilleggsfaktorer som kan være medvirkende til at kvinner med epilepsi har økt risiko for komplikasjoner under svangerskapet.
Det er blant annet kjent at svangerskapsforgiftning i noen grad kan være genetisk betinget.
– Vi vil se om våre funn følger familier og blant annet gjøre tilsvarende studier av svangerskapene til mødrene og søstrene til kvinner med epilepsi, forteller Borthen.
