Resultatene kommer fra Norges første og verdens største undersøkelse på området. Den omfatter 670 000 kvinner og halvannen million svangerskap.

Vanligvis ser forskerne på hvordan svangerskap virker på sykdom. Johan Fredrik Skomsvoll er overlege ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I sin doktoravhandling snur han problemstillingen på hodet og spør: Hvordan påvirker revmatisk sykdom svangerskapet og det nyfødte barnets helse?

Kunne vært verre

Revmatisk sykdom deles inn i to grupper: Inflammatorisk revmatisk sykdom (hovedsakelig leddgikt og bekhterev) og bindevevssykdommer (som SLE og Sjøgrens syndrom).

Undersøkelsen viser at revmatiske kvinner oftere enn kontrollgruppen opplever ulike problemer i forbindelse med svangerskap og fødsel. De må oftere ta keisersnitt, og risikoen for at barna kan dø det første året er litt høyere. I tillegg får kvinner med bindevevssykdommer oftere dødfødte barn og barn med lav fødselsvekt.

- Dette høres veldig negativt ut?

- Ja, men det kunne vært verre. Det finnes andre sykdomsgrupper som er mer utsatt for komplikasjoner, understreker Skomsvoll.

Fraråder ikke graviditet

Han vil absolutt ikke bruke resultatene som grunnlag for å fraråde revmatiske
kvinner å bli gravide. Forskeren mener imidlertid dette viser hvor viktig planlegging og oppfølging er.

Rådgiving er en av hovedoppgavene til Senter for mødre med revmatisk sykdom på St. Olavs Hospital. Senteret er det eneste i sitt slag, og via hjemmesiden på Internett kommer henvendelser fra hele verden.

- Mange kvinner med revmatisme ønsker seg barn, og det er viktig og riktig at de får lov til å få det. Kroniske sykdommer som revmatisme svinger i aktivitet. Det siste halvåret før svangerskapet må vi sørge for at sykdommen er mest mulig stabil. Mødresenteret gir råd om blant annet medikamentell behandling før, under og etter svangerskap, forklarer Skomsvoll.

Gjelder én av 300

Som grunnlag for undersøkelsen har han brukt Medisinsk fødselsregister. Der har han hentet ut og analysert informasjon om alle mødre og svangerskap fra 1967 og fram til 1995. Totalt dreier det seg om cirka halvannen millioner svangerskap, og ett av 300 er gjennomgått av kvinner med revmatisme.

Norge er trolig det eneste landet i verden hvor alle fødende kvinner har blitt registrert over så lang tid. For første gang har det vært mulig å analysere data om søskenflokker født av kvinner med revmatisme, og sammenligne med kvinner uten sykdommen.

Færre føder for tidlig

- Resultatene viser at blant annet lav fødselsvekt og svangerskapsforgiftning oftere gjentar seg fra ett svangerskap og til neste hos revmatikere, forteller Skomsvoll.

Kvinner med revmatisme får som regel sitt første barn senere enn kvinner i kontrollgruppa. Samtidig får de færre barn, og venter lenger før de får sitt andre barn.

- Under svangerskapet blir kvinner med leddgikt ofte bedre, mens kvinner med lupus som regel blir verre. Det første året etter fødselen vil imildertid de fleste revmatiske sykdommer forverre seg. De nybakte mødrene trenger ekstra lang tid på å ta seg igjen, forklarer Skomsvoll.

Sjansen for at revmatikere blir gravid med barn nummer to, har likevel økt gradvis siden 1967. Faren for tidlige fødsler og keisersnitt har også blitt mindre.

Skomsvoll mener de positive trendene har sammenheng med bedre oppfølging og behandling av mors sykdom.

Mer på hjemmesiden til Senter for mødre med revmatisk sykdom