Vordende mødre som utsettes for ekstremt stress, ser ut til å endre sine barns gener slik at også de blir mer følsomme for stress. Påvirkningen vedvarer i årevis etter at barnet er født.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Istockphoto)
Det er vel ingen som tviler på at mor påvirker barn mens barnet fortsatt er i magen. En ny studie viser hvor sterk denne påvirkningen kan være.
Mødre som lever i situasjoner med svært høyt stressnivå, påvirker sitt ufødte barns gener og gjør det mer påvirkelig for stress.
– Det er klart at ni måneder i livmoren er ekstremt viktig for barnas helse senere i livet, sier Anne Cathrine Staff, professor II ved Universitetet i Oslo og leder for Forskningssenteret for fødselshjelp og kvinnesykdommer.
”Stressgen” aktivert
Studien, som er gjennomført av tyske forskere ved University of Konstanz, har fulgt 25 kvinner og deres barn, som i dag er mellom ti og 19 år gamle.
Kvinnenes hjemmesituasjon under graviditeten var ekstrem: samtlige bodde med en konstant trussel om vold fra ektemann eller partneren.
Og det har påvirket barna deres: forskerne har sett at flere av ungdommene hadde fått endret ett spesielt gen, kalt glukokortikoidreseptoren, som regulerer kroppens hormonrespons l stress. Dette genet var blitt metylert hos tenåringene, som betyr at det hadde fått hektet på et lite molekyl som kan slå av et aktivt gen, eller motsatt: skru på et inaktivt.
Denne metyleringen ser ut til å ha gjort tenåringene mer følsomme for stress – de reagerer raskere, både mentalt og hormonelt, på stressende påvirkninger.
– Trenger oppfølgingsstudier
Forskerne skriver også at tenåringene ofte er mer impulsive, og at de kan slite mer følelsesmessig enn jevnaldrende.
Også tidligere studier har vist at partnervold kan påvirke barnet i mors mage. En norsk forskningsgruppe viste for eksempel tidlig på 1990-tallet at kvinner som rapporterte om partnervold under graviditeten hadde større risiko for at barna hadde for lav fødselsvekt.
– Dette er interessant, selv om det er en veldig liten studie som trengs å gjentas i andre befolkningsgrupper før man konkluderer med at dette er en mekanisme som forklarer barnas vansker etter slike svangerskap, sier Staff.
Barnas helse begynner i magen
Forskerne bak studien påpeker til BBC at studien både er liten, og at svært få gravide kvinner lever i tilsvarende situasjoner som deltagerne her har gjort. De sier også at andre faktorer, som for eksempel barnas sosiale miljø i oppveksten, også kan være involvert.
Anne Cathrine Staff (Foto: UiO)
Allikevel mener de at det er livmoren som er nøkkelen til å forklare denne stressfølsomheten.
– Det som definerer barnas helse starter i svangerskapet, og partnervold med høy stresshormonrespons kan være en av mulige påvirkningsmekanismer, sier Staff.
Annonse
– Det trengs en større forskningsinnsats på dette feltet, også i Norge, mener hun.
B. Schei, S.O. Samuelsen og L.S. Bakketeig: Does spousal physical abuse affect the outcome of pregnancy? Scandinavian Journal of Social Medicine, 1991, vol. 19, nr. 1, side 26-31 (les sammendrag)
