Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Bakgrunn:
Eli Saastad disputerte 28. mars med doktorgradsavhandlingen «Effects of fetal movement counting – a multi-center randomized, controlled trial».
Hun har i doktorgradsperioden vært ansatt ved Fakultet for helsefag ved HiOA og Nasjonalt folkehelseinstitutt.
- Ved at gravide på en systematisk måte følger med på barnets aktivitetsmønster ved å telle spark, kan redusert fosteraktivitet oppdages tidligere.
- Dette kan bidra til at gravide kommer seg til undersøkelse raskere, sier jordmor og forsker Eli Saastad ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Hun har nylig skrevet sin doktorgradsavhandling om sparketelling, og har flere års arbeidserfaring med dødfødsler og kvalitetsvurdering av svangerskaps- og fødselsomsorgen.
- Lite liv i magen kan være uttrykk for at fosteret er i en sårbar eller truet tilstand, og risikoen for komplikasjoner er større jo lenger man venter med å oppsøke helsevesenet, påpeker hun.
Beroliger gravide
Det har tidligere manglet forskning på nytteverdien av sparketelling, og det har vært viktig å kartlegge mulige negative effekter av metoden; for eksempel at den gravide kan bli unødig bekymret.
Eli Saastad forsker på fosteraktivitet, og disputerte nylig for doktorgraden ved UiO. (Foto: Sonja Balci/HiOA)
Saastad har derfor sett på effekter av sparketelling blant 1123 gravide ved ni norske sykehus fra 2007 til 2009.
Halvparten av kvinnene som deltok ble instruert i å registrere tiden det tok å kjenne ti bevegelser fra barnet, noe som gjennomsnittlig tar ti minutter. Dette skulle de gjøre en gang daglig i siste tredjedel av svangerskapet.
Studiens øvrige deltagere fulgte det norske programmet for svangerskapsomsorg, hvor sparketelling ikke anbefales.
- Sparketellingen viste seg å stimulere gravides årvåkenhet og følsomhet overfor barnet. Den førte ikke til økt andel konsultasjoner i helsevesenet som følge av bekymring for redusert fosteraktivitet, fremhever Saastad.
I studien ble gravides bekymring kartlagt på ulike måter. 43 prosent i både kontrollgruppen og tellegruppen hadde vært bekymret for lite liv minst en gang i svangerskapet, og 11 prosent var til undersøkelse ved sykehuset på grunn av slik bekymring.
Imidlertid hadde gravide i tellegruppen lavere skår på generell svangerskapsrelatert bekymring, som for eksempel bekymringer knyttet til fødsel og egen helse. 79 prosent av kvinnene i undersøkelsen svarte at de også ville bruke sparketelling ved neste svangerskap.
Trenger mer forskning
Konklusjonen i avhandlingen er at sparketelling er en nyttig og trygg metode som kan hjelpe gravide til å følge med på barnets aktivitetsmønster.
Mer forskning er imidlertid nødvendig for å finne ut om sparketelling med tallfestede grenser for redusert aktivitet bør anbefales i svangerskapsomsorgen, enten rutinemessig eller bare til gravide med risikosvangerskap.
Det savnes også kunnskap om hva som er normal fosteraktivitet.
- Vi trenger mer forskning for å kunne gi bedre informasjon til gravide. Hovedessensen i vår fosteraktivitetsforskning er å bevisstgjøre den gravide slik at hun bedre forstår hvordan barnet har det, poengterer Saastad.
Hun mener det er behov for flere hjelpemidler, spesielt siden helsemyndighetene har anbefalt å redusere antall svangerskapskontroller.
