– Resultatene våre viser at helsepersonell ikke må gå ut med informasjon om at det er normalt med mindre fosteraktivitet i slutten av svangerskapet, påpeker Eli Saastad, jordmor og stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun forteller at noen av de som mister barnet sitt i dødfødsel har gått i dager og uker hvor de har kjent mindre liv, og risikoen for komplikasjoner er større jo lenger man venter med å oppsøke helsevesenet.

– Lite liv i magen kan være tegn på at barnet ikke har det så bra. Hvis de gravide hadde fått bedre informasjon, så kunne de ha kommet seg til undersøkelse raskere, poengterer Saastad.

Hun har flere års arbeidserfaring med dødfødsler og kvalitetsvurdering av svangerskaps- og fødselsomsorgen.

Telte spark

Saastad er en av forskerne i et internasjonalt forskningsprosjekt der 1786 norske gravide kvinner har telt spark fra uke 28 i svangerskapet.

Én gang i døgnet registrerte de hvor lang tid det tok å kjenne ti bevegelser.

– Vi så at tiden det tok å kjenne ti bevegelser var helt jevn frem til fødselen, og gjennomsnittstiden lå på ti minutter, sier Saastad.

Hun påpeker at aktiviteten derimot ofte kan kjennes annerledes i slutten av svangerskapet, fordi barnets nervesystem og muskler blir mer modne, og barnet får mer kontroll på bevegelsene og system på søvnen, blant annet med lengre søvnperioder.

Trenger mer forskning

– Hovedessensen i vår fosteraktivitetsforskning er å bevisstgjøre den gravide slik at hun bedre forstår hvordan barnet har det, poengterer Saastad.

Hun mener denne studien er viktig fordi det savnes kunnskap om hva som er normal fosteraktivitet.

– Vi trenger derfor mer forskning for å kunne gi bedre informasjon til gravide. Noen rapporterer for eksempel at de kjenner svakere spark mot slutten av svangerskapet, og vi mangler kunnskap om hva dette betyr, sier hun.

Saastad skulle gjerne hatt mer forskningsbasert kunnskap da hun selv jobbet som jordmor.

– Gravide får mange råd om antall ganger barnet bør sparke i døgnet, men disse tallene skaper ofte bekymring. Jeg har mer tro på å gi gravide god informasjon og metoder for å kunne følge med på sitt eget svangerskap og barn, sier Saastad.

Hun legger til at dette blir desto viktigere nå som helsemyndighetene har anbefalt å redusere antall svangerskapskontroller.

Referanse:

Winje m.fl.: Analysis of ‘count-to-ten’ fetal movement charts: a prospective cohort study, BJOG: An International Journal of Obstetrics and Gynaecology, Volume 118, Issue 10, pages 1229–1238, September 2011, doi: 10.1111/j.1471-0528.2011.02993.x.